Noe er annerledes her enn andre steder. Det er noe med atmosfæren; alt virker gjennomtenkt. De vet hva de gjør her (…) vi er mer likestilte her.»
Slik beskriver en av deltakerne i en ny studie oppholdet sitt ved en tverrfaglig enhet for pasienter med dobbeltdiagnose. Studien er publisert internasjonalt og har tittelen Cognitive milieu therapy and physical activity: experiences of mastery and learning among patients with dual diagnosis.
Interessen for å bruke kognitiv miljøterapi ved psykiatriske institusjoner har økt det siste tiåret. Men de tilbudet gjelder – pasientene – har i liten grad blitt bedt om å gi sin vurdering av tilbudet.
Nå har en gruppe norske forskere undersøkt og beskrevet ROP-pasienters opplevelse av oppholdet ved en behandlingsenhet for dobbeltdiagnose.
Forfatterne bak studien er professorene Lisbet Borge, Jan Ivar Røssberg og Sidsel Sverdrup.
Forskningsarbeidet til Borge og medforfattere har tidligere vært omtalt i en artikkel på ROP.no.
Varme gir mestring og læring
Den nye studien konkluderer med at kognitiv miljøterapi i kombinasjon med fysisk aktivitet fremmer mestring og læring hos ROP-pasienter innlagt ved enheten.
Det positive læringsklimaet blir i høy grad skapt av de ansatte, som er proaktive og samarbeider på like fot med pasientene, og av den profesjonelle tilnærmingen gjennom kognitiv miljøterapi:
«Vi diskuterer og snakker sammen og deler erfaringer. (…) Det finnes ingen «vi er bedre enn deg»-holdning. Det er veldig fint at de (ansatte) har kompetanse både på psykiatri og rusavhengighet», forteller en kvinnelig pasient.
Annerledes
Mange av deltakerne beskriver enheten som «annerledes enn andre steder»:
«Der (andre institusjoner) måtte alle pasientene inn i det samme programmet. Det likte jeg ikke. Jeg syns det er umotiverende og håpløst at alle pasienter må gå den samme løypa», sier en deltaker.
Pasientene forteller om økt motivasjon og om å ha fått verktøy for å endre tankemønstre og gamle vaner. De beskriver at de møtte et kompetent behandlingsteam, ble tatt på alvor og opplevde varme og interesse:
«De ga meg respekt. De brydde seg om meg, mer enn normalt, vil jeg si», uttrykker en av de mannlige deltakerne.
– Bruk kognitiv terapi ved psykiatriske enheter
– Personalet ved psykiatriske enheter må få undervisning og veiledning i kognitiv terapi, hvis man ønsker å satse på en helhetlig behandlingsmodell, sier forsker og førstelektor Lisbet Borge i en kommentar til studien.
– Studien vår viser først og fremst at det er viktig at hele behandlingsmiljøet i en enhet, – alle leger, psykologer og miljøterapeuter – arbeider ut fra en felles behandlingsforståelse, poengterer hun.
– Vi fant at at klimaet i behandlingsmiljøet hadde stor betydning for pasientenes motivasjon for læring. Det interessante er at medvirkning, likeverd og åpen dialog er grunnleggende, sentrale prinsipper i kognitiv miljøterapi. Sånn sett kan en si at pasientenes erfaringer er godt forenlig med det teoretiske grunnlaget i kognitiv terapi, sier Borge.
Bedre utnyttelse av ressursene
Førstelektoren viser til at flere institusjoner i Norge, blant annet Levanger, har gode erfaringer med kognitiv miljøterapi:
– Når flere faggrupper bruker den samme metoden og involverer pasientene i utformingen av behandlingen, er dette bedre bruk av fagressursene og pasientenes egen erfaringskompetanse. Samkjøring og involvering gir god faglig, økonomisk og helsepolitisk utnyttelse.
Tilnærmingen kan innebære nye utfordringer:
– Mange pasienter i psykisk helsevern har sett seg lei på å bli fortolket og analysert. Her blir det stilt krav om endring, læring og mestring. Det er ikke alle pasienter som er like glade for det. Både profesjonsrollen og pasientrollen må kanskje endre seg, sier Borge.
TEDD
Åtte kvinner og tolv menn med samtidig rusproblem og psykisk lidelse deltok i studien i perioden november 2009 til mai 2011. Gjennomsnittsalderen var 40 år. Undersøkelsen ble gjennomført ved tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser, TEDD, på Vinderen i Oslo. Behandlingsteamet bestod av sykepleiere, sosialarbeidere, ergoterapeuter, psykiatere og psykologer. De ansatte utviklet en behandlingsplan i samarbeid med pasientene.
Behandlingsmodellen var integrert behandling av ROP-lidelser, med kognitiv miljøterapi som nøkkelkomponent. Pasientene deltok ukentlig i en undervisningsgruppe, der de lærte om rusmisbruk, psykiske problemer og ernæring. De daglige fysiske aktivitetene ble tilrettelagt av en helsesport-pedagog.
Data ble samlet inn via intervjuer med deltakerne. Forskerne la vekt på dialog som intervjuform. Datamaterialet ble siden gruppert etter tema og analysert.
Kvalitativ studie
Studien var kvalitativ. Kvalitative metoder belyser generelt hvordan mennesker opplever og forteller om sine erfaringer, og hvordan erfaringene kan fortolkes eller forstås av andre. Metodene er mye brukt innen fagfeltene sosiologi, psykologi og antropologi.
Som i annen kvalitativ forskning, kan funnene fra studien ikke generaliseres eller uten videre overføres til andre settinger. Kun åtte personer deltok i studien.
Relasjonen mellom den som intervjuer og den som blir intervjuet, vil alltid kunne påvirke det som blir sagt – deltakerne kan ha idealisert institusjonen for å komme intervjueren i møte. Forfatterne trekker dette fram som en mulig begrensing, men legger til at det ble lagt stor vekt på en åpen og lyttende holdning gjennom intervjuprosessen, og på kritisk refleksjon i analysen av materialet i etterkant.
Les mer: