Bærum, en kommune med 120.000 innbyggere, har rundt 30 ulike tilbud innen rus og psykisk helse. Det krever sin fagperson å holde oversikten, og det krever sin bruker å kunne manøvrere i systemet. Langt fra alle får det til, sier prosjektleder for forskningsevalueringen Bror Just Andersen om bakgrunnen for at Samhandlingsteamet i Bærum ble opprettet 1. januar 2012.
– «Peke-og-skyve-praksis» var utbredt. Vi hadde en pasientgruppe som var lette å skyve fra seg, for de passet ikke helt til hvert enkelt ansvarsområde, forteller Andersen.
Se ROP-TV: Bror Just Andersen: Samhandlingsteamet i Bærum - C-flex-modellen (foredrag)
Tjenester tilpasset bruker, ikke omvendt
Selv om den enkelte behandler kunne skyve pasienten fra seg, forsvant ikke problemet. Kommunen hadde en pasientgruppe som både hadde svært dårlig livskvalitet og som utgjorde en stor belastning for hjelpeapparatet.
– Vi snakket om at denne brukergruppen «ikke klarte å nyttiggjøre seg tjenestene». Men dersom en tjeneste ikke fungerer, er det brukerens feil? Det er jo vi som ikke klarer å tilby det brukerne har behov for! mener prosjektlederen.
Les også: Heller en lang benk enn flere stoler å falle mellom
Inklusjonskriterier
Samhandlingsteamet ble opprettet for å tilby sammensatte tjenester til brukere med til dels store hjelpebehov. Teamet innførte ikke diagnosekriterier for inklusjon – det vil si at brukerne ikke måtte ha en spesifikk diagnose for å bli inkludert i teamet. Til sammenligning må brukere i ACT-team ha en alvorlig psykisk lidelse, i hovedsak schizofreni- eller bipolar lidelse.
Kriteriet for å bli med i Samhandlingsteamet i Bærum var at brukeren skulle ha en sviktende eller manglende behandlingsrelasjon. Teamets mål er å tilby et helhetlig og sammenhengende tilbud i det ordinære hjelpeapparatet, motvirke brudd i behandlingsrelasjoner og sikre en stabil og langvarig kontakt med brukerne.
Må ut av kontoret
Arbeidsmetoden er oppsøkende og pågående.
– Vi kan ikke lenger sitte på et kontor og vente på pasienter som ikke kommer. Vi må jobbe på en annen måte, og vi må tørre å forlate kontoret, dra hjem til folk og se hvordan de har det. Dette krever kulturendring, fremholder Andersen.
Suksesskriterier
Tre år etter oppstart har teamet hatt over 200 brukere og får gode tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og ansatte i tjenestene. Andersen mener suksesskriteriene blant annet er teamets oppsøkende profil, samt selve team-organiseringen. Ingen ansatte skal stå med tunge saker alene. Brukerne er teamets ansvar, ikke den enkelte behandler.
– Ledelsesforankring er essensielt. Vi fikk støtte fra øverste hold i kommunen, og det var uvurderlig, sier Andersen.
Da den treårige prosjektperioden var slutt, ble Samhandlingsteamet, fra 1. januar i år, en del av det ordinære behandlingstilbudet i Bærum kommune.
Les mer om: Samarbeid