Hva mener brukerne må til for å komme ut i arbeid? Det er spørsmålet forskerne Reidun H. Jonassen og Marit Borg, begge fra Høyskolen i Buskerud, stiller i rapporten Ut i arbeidslivet på egne premisser, som Jonassen presenterte på WAPRs konferanse i Bergen. Ifølge forskerne mangler det kunnskap om hva brukerne selv mener har vært nyttig for å komme i jobb. De har intervjuet seks kvinner og tre menn som alle hadde vært arbeidssøkende fra tre måneder til syv år. Svarene de fikk kan oppsummeres under fem overskrifter:
- Å bli sett som et helt menneske
- Balanse i hverdagen
- Ventetiden som en mulighet eller barriere
- Betydningen av håpefulle hjelpere
- Fra praksis til reell jobb
Håpefulle hjelpere
– Praksisplasser, tiltak og aktiviteter må være meningsfulle. Noen opplever det som krenkende å bli plassert et sted som ikke gir noen fremtidsmuligheter, understrekte Jonassen.
Viktigheten av gode hjelpere – venner, familie, veileder i NAV eller behandler kan ikke overdrives, mente respondentene. Én sa det var viktig for henne å «oppleve at noen tar litt av tyngden og er i samme hjørne som meg i bokseringen.» En annen sa «du trenger å pushes litt av en du er trygg på.»
Blandet syn på praksisplasser
– Det handler om å bli møtt der man er. Hvis du holder på å miste boligen din, trenger du hjelp til det først, før du begynner å lete etter jobber, poengterte Jonassen.
Mange av respondentene hadde vært i praksisplass, og erfaringene var blandet. Noen satte pris på muligheten til å få prøve seg i praksis, andre følte seg utnyttet fordi de ikke fikk noen stilling da praksisperioden utløp.
Ønsker flere deltidsstillinger
For noen er utfordringen å stå i jobb. «Jeg får jo en jobb, men jeg detter ut,» sa en av respondentene. «Det som hindrer meg fra å komme i jobb er at det ikke er nok små stillinger. Jeg klarer ikke stå i jobben min en hel dag.»
– Her må vi få et bedre samarbeid mellom arbeidssøker, det statlige og arbeidsgiver, avsluttet forsker Jonassen.
Les rapporten Ut i arbeidslivet på egne premisser
Arbeidstrening på hotell
Klosterhagen hotell, på Nordnes i Bergen, tilbyr sine gjester opphold i 15 nyoppussede rom, mens personer som av ulike grunner har stått lenge utenfor arbeidslivet, får arbeidstrening. Hotellet har seks ansatte og 15 deltakere i arbeidstreningen. Prosjektet retter seg særlig mot mennesker som har rus og/eller prostitusjonserfaring.
– Vi så at det var behov for arbeidstreningstiltak for kvinner. Med Klosterhagen hotell treffer vi en målgruppe som ikke har hatt gode tilbud hittil, sa leder Bente Kuven Osland, da hun presenterte arbeidstreningsprosjektet på WAPR-konferansen.
Syn på rus
Hittil har tre deltakere gått videre ut i ordinært lønnet arbeid. Klosterhagen hotell er godkjent lærebedrift for kokkefaget, og skal også søke godkjenning som lærebedrift for renholds- og resepsjonsfaget. Arbeidstreningen foregår på dagtid, men deltakere som er kommet langt kan også gå kveldsvakter.
– Vi har nulltoleranse for rus i ordinært arbeid, men deltakerne mister ikke plassen selv om de ruser seg. Hvis de møter ruset på jobb, får de beskjed om å gå hjem, sove det av seg og komme tilbake neste dag, påpekte hotellsjefen.
Ordinær hotelldrift
Ett steg av gangen, er mantraet for prosjektet. Første steg kan være å møte opp presis hver dag, andre steg å stå i jobb hele dagen ut.
– Erfaringene hittil har vært svært gode. Det er stor interesse for tiltaket, flere av deltakerne går på ordinære jobbintervjuer, og de bruker mindre rusmidler. I tillegg har vi bevist at det er fullt mulig å kombinere ordinær hotelldrift med arbeidstrening, avsluttet Kuven Osland.
Les også: Knuser myter, limer glass