Elisabeth Aarvik er spesialsykepleier ved Klinikk for psykisk helsevern og rus i sykehuset i Haugesund. Hun og hennes kolleger jobber for at alle pasienter som blir innlagt ved somatisk avdeling på sykehuset, skal få en prat om alkohol. De som har et risikoforbruk, blir henvist til rusklinikken for videre oppfølging.
- Tanken er at alle skal bli spurt om alkoholbruk og få informasjon om alkohol og alkoholens påvirkning på sykdommen de er innlagt for. Ofte gjør legen dette når pasienten kommer inn, men så blir informasjonen gjerne liggende i journalen uten at det følges videre opp. I tillegg er det mange som underrapporterer, sier Aarvik.
Folk ble rasende
Alkoholprosjektet startet i 2014 på hjerteposten. Den nasjonale alkoholstrategien kom i 2021, og da startet arbeidet med å øke kompetansen blant alt helsepersonell.
- I begynnelsen gikk vi ganske høyt ut og spurte alle pasientene om deres forhold til alkohol. Det var det ikke alle som syntes var helt greit. Vi fikk mange negative kommentarer, og det ble skrevet om det i avisen. Folk var rasende fordi vi gikk inn i privatlivet til folk, sier Aarvik.
I starten ønsket de også at alle som drakk rundt en flaske vin i uka skulle henvises til rusklinikken. Det førte ikke til flere henvisninger, så prosjektet ble endret på.
- Dette blir til mens vi går. I dag spør vi ikke pasientene om hvor mye alkohol de drikker. Vi snakker generelt om alkohol, hva alkohol gjør i forhold til den sykdommen pasienten er innlagt for, og hva det å redusere kan gjøre med tilfriskningen. Vi må snakke om det på en sånn måte at pasientene ikke føler at vi skal ta dem på noe. Vi er heller ikke så opptatt av å få henvisninger. Vi tenker mer at vi sår noen frø hos pasienten, som kanskje kan føre til noen endringer, sier Aarvik.
Les også: Når blir alkoholbruket en avhengighet?
Kan få videre oppfølging
Pasientene velger selv om de vil ha flere samtaler om alkohol. Noen blir sendt opp til rusklinikken for videre samtale. Der kan de få inntil tre samtaler.
- Ser vi at pasienten har et enda større problem, kan vi henvise videre til Blå Kors eller DPS, sier Aarvik.
Og selv om tonen er mildere, er det fortsatt noen pasienter som blir sinte.
- Det kan være ubehagelig for helsepersonell å gå inn i sånne situasjoner, men det er en av oppgavene vi har, sier Aarvik, og legger til at noen ansatte også synes det er vanskelig å snakke om alkohol fordi de kjenner seg igjen.
- Helsepersonell drikker også alkohol, og noen har kanskje et alkoholforbruk som er over det man tenker er bra, sier hun.
Les også: Ja eller nei til alkohol på jobbfesten
Ønsker seg ressurspersoner
Rusklinikken arrangerer, deltar og underviser også på fagdager om alkohol for ansatte i somatiske avdelinger. Helst ønsker Aarvik seg ressurspersoner på alle avdelingene som sørger for at fokuset på alkohol blir holdt oppe.
- Dette er holdningsarbeid. Det er tungt og det går seint. Det er ingen halleluja-opplevelser. Målet er at alkoholkartlegging skal bli like naturlig som kartlegging av avføring, sier hun.
Les også: - Helsepersonell mangler kunnskap om eldres rusbruk
Tidlig ute i Stavanger
Natalie Idsøe er en av to ruskonsulenter ved avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Helse Stavanger. Der var de tidlig ute med å snakke med pasientene på somatiske avdelinger om alkohol, og har holdt på siden 2008. Utgangspunktet var rusreformen som kom i 2004.
- Vi hadde en strategiplan og en tanke om å øke den rusfaglige kompetansen i somatikken. Samtidig ble det etablert en observasjons- og behandlingsavdeling der vi behandlet pasienter på tvers av klinikktilhørighet. Det jobbet en overlege på denne posten som var opptatt av å tenke rus som en del av pakken, sier Idsøe, som selv har vært med siden 2013.
Lav terskel
Det er lav terskel for å henvise pasienter til ruskonsulent. Det første året hadde de 80 henviste pasienter. Nå har de rundt 800. Ruskonsulentene er fysisk til stede på somatisk avdeling hver dag, både for å snakke med pasienter og øke ruskompetansen blant ansatte.
- Hvis det kommer inn en pasient med høy promille, som virker helt oppegående, ønsker vi at legen eller sykepleieren skal tenke at vedkommende tåler alkohol veldig godt, og tilby samtale med ruskonsulent. Eller en pasient som er veldig urolig, svett og skjelven. Det kan være abstinenser, sier Idsøe.
- Noen takker ja til å bli henvist videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Andre er såpass skamfulle at de vil helst kun forholde seg til den de har snakket med. Da får de komme til 3-4 samtaler. Så kobler vi gjerne på fastlegen eller kommunen, sier hun.
Folk vil ha det best mulig
Idsøe forteller at måten de snakker med pasientene på er viktig for å skape tillit. Det er stor forskjell på å snakke med en på 72 år som aldri har snakket med noen om alkoholbruket sitt, og en 18-åring som har begynt å ta kokain i helgene.
- Vi tvinger oss ikke på. Erfaringsmessig opplever vi at når innstillingen er at vi ønsker å hjelpe og spørre hva vi kan bidra med, kommer vi lengre enn om vi forteller pasienten hva de skal gjøre. Folk flest er jo interessert i å ha det best mulig.
