Prosessen rundt det som skulle bli Valdresprosjektet startet i 1997. Initiativet kom fra Reidar Andreassen, fagutviklingssykepleier ved Aurdal psykiatriske senter, senere DPS Gjøvik, enhet for allmennpsykiatri Valdres.
- Vi så at en del innlagte pasienter raskt ble dårligere da de ble utskrevet og kom hjem. Den jobben vi gjorde, var rett og slett ikke bra nok, sier Torunn Vigrestad, tidligere leder ved Aurdal psykiatriske senter og forfatter av boken “Åpne samtaler i nettverksmøter”.
- Pårørende ble allerede trukket noe inn, og familie kunne være med på møter og enkelte seminarer. Likevel var det ikke godt nok. Behandlingen var lagt opp til at vi gjorde det vi trodde var best for pasienten. Det var ikke som i dag der brukere og pårørende er lovpålagt å ha medvirkning, sier Vigrestad.
PIONER: Torunn Vigrestad, tidligere leder ved Aurdal psykiatriske senter (Foto: Privat)
Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Da Valdresprosjektet ble etablert i 1999, var det et samarbeid mellom Aurdal psykiatriske senter og de to Valdreskommunene Nord-Aurdal og Sør-Aurdal. Prosjektet var i utgangspunktet et toårig prøveprosjekt. Behandling og pasientkontakt skjedde primært gjennom nettverksmøter hjemme hos pasienten sammen med pårørende.
Pasientgruppen var plaget av alvorlige psykiske lidelser, men bodde i egne boliger eller sammen med familien.
Jobbet i motvind
Vigrestad forteller at det ikke var like lett å få spesialisthelsetjenesten med på laget.
- Det var tidligere en holdning om at pasienten ikke trengte så mye informasjon om egen sykdom. Derfor møtte vi mye skepsis og motstand mot den åpenheten som ble praktisert, spesielt fra spesialisthelsetjenesten. Heldigvis er det mer kunnskap om dette i dag, sier Vigrestad, og legger til at de heller ikke ble anerkjent ved de store sykehusene.
- Vi opplevde at vi jobbet mye i motvind. Det var ikke lett å komme fra Valdres og presentere noe nytt. Vi fikk en klapp på skulderen, men det var ikke snakk om den helt store begeistringen, sier hun.
Åpne dialoger i Lillehammer
Randi Ødegårdstuen og Randi Cisilie Kjeverud jobber i psykisk helseteam i Lillehammer kommune. Begge fikk opplæring av Vigrestad for rundt seks år siden. De bruker mye åpne dialoger i nettverksmøter innenfor både rus og psykiatri.
- Jeg syns denne metoden er helt strålende, og den blir bare bedre og bedre jo mer jeg jobber med den, sier Ødegårdstuen.
Brukeren bestemmer
Nettverksmøtene starter med en forsamtale der man avklarer det praktiske rundt møtene, som tema, hva som skal holdes utenfor, tidspunkt, hvem som skal være med og hvordan de skal inviteres. Brukeren bestemmer selv hvordan det skal foregå. De fleste velger å ha møtet på kontoret til helseteamet.
- Dersom brukeren ønsker det, kan spesialisthelsetjenesten være med på møtene. Noen ønsker å ha med legen eller psykologen sin. De kan også velge å ha med andre i nettverket sitt som primærkontakten, noen fra den kommunale rustjenesten eller fra DPS, sier Kjeverud.
Nyttig for bruker og nettverket
Ødegårdstuen forteller at nettverksmøtene oppleves vedig nyttige både for brukeren og nettverket.
- Nettverket oppklarer misforståelser, det blir mindre tolkninger, og bruker og pårørende snakker ikke forbi hverandre. Målet er å få en felles forståelse for hva som er vanskelig og bygge opp et felles språk. Noen har ikke hatt kontakt med pårørende på lenge og ønsker å gjenoppta kontakten, sier Ødegårdstuen.
- Mange reiser langt for å delta. Vi har pårørende som kommer med fly fra andre deler av landet. Det sier noe om hvor viktig dette er for de det gjelder, sier hun videre.
- I tillegg får vi tilgang på mye god informasjon. Ved en til en-samtaler, får vi bare én versjon av saken. Tilbakemeldingene fra behandlingsapparatet er gjennomgående at disse møtene er veldig nyttige. Brukeren kan ha gått i behandling i mange år, og plutselig kommer det frem ting som er helt ukjent for behandleren, sier Kjeverud.
Førstevalget
I dag er åpne dialoger i nettverksmøter ett av førstevalgene i psykisk helseteam i Lillehammer, men det tok tid å implementere det som metode.
- Det var en trang og arbeidsom fødsel. Det tok tid å overbevise kolleger og vi måtte kjempe for å få det inn som en naturlig del av systemet. Nå har det heldigvis løsnet og flere ser at møtene er nyttige. Nettverksmøter er et satsningsområde for oss i år, og vi er nå fire personer som jobber med dette, sier Ødegårdstuen.
Les også: Ni råd for gode nettverksmøter