Siren Thomesen er erfaringskonsulent, og har flere års arbeidserfaring i FACT Sandnes. Hun har lagt merke til flere ting som har endret seg i behandlingen og oppfølgingen av ROP-pasienter det siste tiåret.
- Det mest åpenbare er nedskjæringer av sengeplasser og overføring av ansvar til kommunene. Og så loven om samtykkekompetanse som kom i 2017, sier Thomesen, som mener det har ført til at det har blitt vanskeligere å få folk innlagt.
- Det kan være utfordrende. Spesielt når det i tillegg er dårlig samhandling mellom første- og andrelinjen.
Les også: Dilemmaet med tvang
Positivt med FACT-team
Thomesen trekker frem utviklingen og satsingen på FACT-team som en god vei å gå for å få til bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.
- Satsingen på FACT-team er veldig positiv. Det skal være ansatte fra både kommunen og sykehus i teamene. Det tror jeg kan hjelpe til med å få til en god samhandling. Ambulante tjenester viser seg å treffe en målgruppe som ellers er vanskelig å hjelpe, som ikke klarer å nyttiggjøre seg av polikliniske tilbud og som faller mellom flere stoler, sier hun.
- Det som kan være problematisk med FACT-team, er at systemene ikke snakker sammen. Det er en utfordring at tjenestenivåene ikke har felles journalsystem, sier hun videre.
Les også: Forskjellige journalsystem skaper trøbbel for FACT-team
En vei å gå med brukerinvolvering
Brukerinvolvering er noe som har utviklet seg i positiv retning, men Thomesen mener vi fortsatt har en vei å gå før vi har reell brukermedvirkning.
- Jeg liker godt uttrykket “Ingen ting om oss uten oss”. Det burde være toneangivende for hvordan vi tenker. Spesielt i et recoveryperspektiv, er det viktig å erkjenne at pasienten er ekspert i eget liv. Jeg tror vi har en vei å gå før pasienten opplever det, sier hun, og legger til at det ofte handler om hvordan tjenestetilbudet er rigget.
- Mange opplever at de får lov til å komme med innspill på hva som er viktig for dem, og hvilke ønsker de har, men så er ikke tjenestetilbudet rigget slik at det er mulig å få til. Det er et lite paradoks.
Les også: - Bra at folk ikke helt vet hva recovery er
Fortsatt mangel på kunnskap blant folk flest
Thomesen opplever at det er mer snakk om integrering og inkludering, spesielt i utdannelsene, men at det ikke viser seg igjen i lokalsamfunnene.
- Det blir ofte mye klager når kommunene setter opp boliger for ROP-brukere i byggefelt i lokalsamfunnet. Folk er redde for at disse menneskene skal bo i nærheten av barn og barnehager. Det tror jeg handler om ubevisst inkompetanse og mangel på kunnskap. Vi som jobber i tjenestene vet hvem disse brukerne er, men det vet ikke mannen i gata.
Samtidig peker Thomesen på at denne frykten kan være reell, og viser til flere alvorlige saker der gjerningspersonen har hatt en alvorlig psykisk lidelse.
- Når disse sakene står klistret på forsiden av alle landets aviser, skjønner jeg at folk blir redde.
New public management
Joachim Kjennerud, seniorrådgiver i Mental Helse, trekker frem flere endringer som har påvirket behandlingen av mennesker med ROP-lidelser.
- Det viktigste er kanskje overgangen til foretaksmodellen, som førte til bedre faglig kontroll og mindre regionale forskjeller. Samtidig fikk vi en finansieringsmodell med New public management, som ikke var så heldig, sier han.
Av positive endringer, nevner Kjennerud økt brukermedvirkning og at pasientens egne ønsker og erfaringer har fått større plass.
- Menneskerettighetene til mennesker underlagt tvang har i større grad blir tatt hensyn til, fastlegeordningen er positiv, og krav om samhandling. Recovery har en voksende plass i helsevesen og forskningen. Spesielt FACT-modellen har løftet recoverytanken i behandlingen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, sier han.
Menneskesynet går rett vei
Kjennerud merker at det har vært et positivt skifte i retning mot at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan være en viktig ressurs i arbeidslivet.
- Vi har ikke et like reduksjonistisk syn på mennesker som trenger hjelp, som vi hadde før. Menneskesynet har gått rett vei, selv om vi er langt fra mål. Vi har også fått en litt mer nyansert debatt og bedre syn på mennesker med ruslidelser enn det i alle fall var før årtusenskiftet. Forslaget og debatten rundt rusreformen viser at oppfatningene om rusbruk og hva som skader og hjelper er i bevegelse, sier han.
Les også: Michael Rowe om inkludering og medborgerskap
Fortsatt mye stigma
Av negativ utvikling, drar Kjennerud frem at det er fortsatt langt å gå vedrørende stigma rundt mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
- Det har blitt et overdrevent narrativ om farlighet koblet til psykiske lidelser. Mediene forsterker gjerne risikoen fordi det selger. Det er også alvorlig når politiet svartmaler situasjonen, slik som i Kriposrapporten 2022, der de manipulerte statistikk for å skape en overdreven utvikling av økt vold blant mennesker med psykiske lidelser.
Kronikk i VG: Kripos stigmatiserer psykiske lidelser
Kvikk fiks
Seniorrådgiveren tror også at nedlegging av døgnplasser kan gi en negativ utvikling.
- I noen deler av landet, får man ikke akuttpsykiatrisk døgnplass uten at man er på tvang.
Hvis vi er på vei til å få et akuttpsykiatrisk døgntilbud som bare gir hjelp til dem som er vurdert til tvang eller er dømt til behandling, vil det få alvorlige konsekvenser. Da forsvinner det forebyggende helseaspektet, mennesker får hjelp for sent og behandlingen blir da vanskeligere og mye dyrere, sier han.
- I rusbehandlingen i kommunene virker det som om det skadereduserende perspektivet er nesten helt borte. Nå skal det repareres, og helst kjapt, enkelt og billig. Store, sammensatte utfordringer som psykisk lidelse og rus tar tid å reparere. Mange trenger lang tid på å bygge en trygg relasjon, og flere år på behandling, sier han videre, og legger til at sivilsamfunnet også må bry seg mer.
- Vi må løfte blikket og se hverandre, lære oss navnene på ungene i gata og prate med naboen. Kanskje skal vi si hei og bry oss når vi ser at noen har det tøft, gjerne før vi ringer til politiet.