Data fra undersøkelsen ble lagt fram for et norsk fagnettverk av fagpersoner som arbeider med utredning av pasienter med ruslidelser. Nettverket omfatter rundt 70 representanter fra ni enheter som har slike utredningsoppgaver. For andre år på rad har de møttes til to dagers erfaringsutveksling.
Les også: Hva bør være utredningspraksis?
Dette viser undersøkelsen om utredning av pasienter med ruslidelser:
Undersøkelse blant åtte enheter som utreder pasienter med ruslidelser, enten i TSB eller psykisk helsevern.
Viser at mer enn fire av ti henvisninger kommer fra TSB, deretter sosialkontor. Fastlege og psykisk helsevern deler tredjeplass som instanser som henviser til utredning. Bare seks prosent av alle henvisninger kommer fra somatiske sykehusavdelinger.
I gjennomsnitt settes tre diagnoser per pasient.
Nest etter ruslidelser forekommer personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og spiseforstyrrelser oftest.
Gjennomsnittsalderen var 40 år.
Lavt frafall fra utredning
Nettverket er produkt av et felles initiativ fra to kompetansetjenester på rusfeltet: Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Nasjonal kompetansetjeneste TSB, i samarbeid med kliniske miljøer.
I forkant av årets seminar hadde lederne for de to tjenestene gjort en undersøkelse over hvem pasientene i utredning for ruslidelser var i 2015, og hva slags tilbud de fikk om utredning i døgnavdelinger. Tallene omfatter 346 pasienter som fikk tilbud om utredning i 2015. Av disse fullførte 251 oppholdet og frafallet var på 95.
– Frafallet er lavt om vi sammenlikner med helseområdet TSB som helhet, sier Espen Ajo Arnevik (PhD) i Nasjonal kompetansetjeneste TSB.
Les også: Stort sprik i utredningspraksis
Trippeldiagnoser
Anne Landheim, fungerende leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, er opptatt av dobbeltproblematikken som undersøkelsen avdekker. I gjennomsnitt hadde hver pasient tre diagnoser, oftest personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser i tillegg til ruslidelsen. Multiple diagnoser er ikke nytt for Anne Landheim:
– Men antakelig sliter flere ruspasienter med angst og depresjon enn det kommer fram her, tror hun. – Slike problem blir nok mer synlige og tydelige for pasient og behandler lengre ute i forløpet. Innledningsvis kan primærlidelser og abstinenslidelser forveksles.
Begge lederne er opptatt av at det er utfordringer knyttet til å diagnostisere pasienter etter kort tid. Både symptombilde, fungeringsnivå og diagnosebilde kan være helt annerledes etter tre måneder i behandling eller oppfølging, sier de.
Internt henviste
I undersøkelsesskjema som ble sendt til utredningsenhetene, ble det også spurt om hvem som står oppført som henvisere til pasientene. I flest tilfeller kom henvisningene fra TSB.
– Det er grunn til å anta at en del pasienter i utredning er re-innlagte nettopp for å finne ut hva som kompliserer bildet, sier Espen Ajo Arnevik.
At seks prosent ifølge denne undersøkelsen henvises fra somatiske sykehusavdelinger for å få hjelp med et rusproblem bekymrer ham:
– Tallet er lavt når vi vet hvilken rolle rus spiller for utvikling av alvorlige somatiske lidelser.
Vil gi innspill
Nettverket som nå er enige om å møtes årlig, teller om lag 70 personer. Et sentralt tema under vårens møte på Høsbjør var å gi innspill til retningslinjer, pakkeforløp og andre dokumenter som er styrende for utredningsvirksomheter i norske sykehus og private avtaleparter som driver rus- og ROP-behandling. Hele 60 anbefalinger fordelt på 9 nasjonale faglige retningslinjer omtaler utredning for ruslidelser og psykiske lidelser. Ifølge mange av deltakerne i nettverket kunne anbefalingene med fordel vært mer konkrete både på valg av metoder og verktøy i utredningsvirksomhet.
Helsedirektoratet bidro med å presentere planene for utmeislingen av pakkeforløp innen rus og psykisk helsefeltet, og mange deltakere var opptatt av at pasientforløpene bør fungere bedre og overgangene være mer smidige:
– Utrederne ønsker mer informasjon om pasienten og hans eller hennes behov i forkant, samt rutiner for hvordan utredningen skal følges opp i etterkant, oppsummerte Espen Ajo Arnevik.
– Et godt resultat av en utredning avhenger sterkt av at både behandlere i spesialisthelsetjenesten og kommunene følger opp de tema som utredningen viser er sentrale for hver pasient.
Et dokument som oppsummerer utredningsnettverkets innspill fra årets møte skal i ettertid formidles til sentrale fagmyndigheter.