– Vi ser at det gjøres vanvittig mye godt arbeid for rusavhengige i fengsel. Men hva skjer når de går ut fengselsporten igjen? Mye av arbeidet som er gjort bak murene er bortkastet fordi det som skulle være på plass, ikke er på plass, sa leder Rita Nilsen da Retretten arrangerte seminar om tilbakeføring til samfunnet i Oslo nylig.
Lite skjedd siste tiår
Leder av Halden fengsel, Are Høidal, gjorde opp status snart ti år etter at stortingsmeldingen Straff som virker ble lagt frem. Meldingen satte tre overordnede mål for soning: Sømløs straffegjennomføring, tilbakeføringsgaranti og målrettet prøveløslatelse.

– Dessverre ser vi at mye av det som ble foreslått i meldingen, ikke har skjedd, sukket Høidal.
Han viste til tilbakeføringsgarantien som et eksempel. Målet var at den innsatte ved løslatelse skulle ha bolig, skoleplass eller arbeid og et sosialt nettverk å gå til. I tillegg skulle gjeldssanering være på plass.
– Tenk om vi fikk dette til å fungere! sa Høidal.
Se ROP-snakk: Livet etter opphold i fengsel eller institusjon
Mange vansker for domfelte
For den domfelte står utfordringene i kø. Rusproblemer er svært vanlig, gjeldsproblematikk likeså. Undersøkelser viser at opptil 60 prosent av innsatte i norske fengsel har et rusproblem.
Ofte har domfelte både fysiske og psykiske helseproblemer, og de kan mangle bolig, utdanning og/eller arbeid. Fengselsdirektøren understrekte at det jobbes bra på mange områder. Flere kommuner klarer å tilby bolig ved endt soning, mens det innenfor fengselsmurene jobbes godt med både rusbehandling og skolegang.
– Vi ser også at det er mange som er på tilbudssiden når det gjelder arbeid. Det er flere gode muligheter for arbeidstrening for tidligere innsatte, påpekte Høidal.
Les også: Stort behov for rusbehandling i fengsel
Mangel på sosialt nettverk
De to største utfordringene ved løslatelse, ifølge fengselsdirektøren, er mangelen på sosialt nettverk og forholdet til de som har vært ofre for kriminaliteten den domfelte har begått.
– Mange gruer seg til løslatelse og har fryktelig dårlig samvittighet. Målet er jo at domfelte skal tilbake til hjemkommunen, men kanskje er det nettopp i lokalmiljøet lovbruddene ble begått. Da risikerer offer og domfelt å møtes på gata eller i butikken. Det kan være vanskelig for begge, sa Høidal til ROP.no.
Mangelen på et rusfritt sosialt nettverk gjør også tiden etter løslatelse ekstra vanskelig for mange. For selv om bolig og jobb eller skolegang er på plass, hva skal man fylle timene etter arbeid med? Hvem skal man være sammen med? Dessverre viser gjengangerstatistikken fra norske fengsel at her sliter samfunnet med å finne svar og løsninger.