Året er 1939. Diplomat og forretningsmann Lorentz Cappelen Smith, svensk konsul for Trondheim, Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, overtar nøklene til sitt nye hjem. Arkitekttegnet, selvsagt, av professor Bugge, oppført i høyden, på Høvringen, sikret vid utsikt over Trondheimsfjorden, med hovedhus, gartnerbolig, tennisbane og to svømmebasseng å mosjonere i på varme sommerdager.
I hovedhuset, flerfoldige stuer, én med mørkt veggpanel, i engelsk stil, som seg hør og bør for en konsul. I hagen, park-kvalitet på bed, trær og busker. Flott skulle det være. 
Fellesskap på Høvringen
Nesten 70 år senere. Tyrilistiftelsen kjøpte eiendommen på Høvringen i 2009. Nå huser den ærverdige boligen 28 mennesker som har til felles et alvorlig rusmisbruk over lang tid. Tyrili kaller brukerne for «elever», og hver elev har sin «elevkontakt» blant de 34 ansatte som har arbeidsplassen sin her. Det tilbys rusbehandling tuftet på Tyrilistiftelsens sterke fellesskapsideologi. Leveregelen er: «Det finnes ingen håpløse mennesker, kun håpløse situasjoner.»
Blant de håpløse situasjonene Tyrilis elever har vært i, er økonomi og mangel på bolig de mest vanlige.
– Våre elever har svært forskjellig erfaring med å bo. Mange har aldri opplevd en stabil bosituasjon, og mangler grunnleggende kunnskap om renhold, hygiene, ernæring og kosthold. Det må de lære, forklarer nestleder Inger-Karin Grødal.
Les også: Hvordan bli boende?
Må ut på privat marked
Botrening er en svært viktig del av behandlingen ved Tyrilistiftelsen. Men der elever ved Tyrilis behandlingssteder i Oslo og Lillehammer kan bo i overgangsboliger, fins ikke slike leiligheter ved Tyrili Høvringen. Etter seks måneders behandling blir derfor elevene som bor i konsul Cappelen Smiths gamle hjem oppfordret til å skaffe seg leilighet på det private markedet i Trondheim.
Det er mye, mye lettere å si enn å gjøre, påpeker nestleder Grødal. Boligmarkedet i Trondheim er tøft, som i de fleste andre store norske byer. Og i universitetsbyen konkurrerer Tyrilis elever med studenter om private hybler og leiligheter.
– Vi begynner tidlig å snakke om botrening, og om hvor viktig det er å skaffe egen bolig. Elevene må innstille seg på å gjøre en del forsøk før de lykkes. I samarbeid med elevkontakten er eleven på finn.no og leter etter hybler og leiligheter, de legger ut annonser og de må gå på visning, forteller Grødal.
Les også: Tilbyr rusfrie rehabiliteringsboliger
Mange utfordringer på vei til bolig
Nettopp visninger er en stor bøyg for mange. Bare å ta bussen for å komme seg dit visningen er kan virke uoverkommelig for noen elever. I tillegg er det et spørsmål om hva slags klær man skal ha på seg, og, ikke minst, hva man skal svare hvis utleier spør hva man «gjør».
– Vi trener på alle situasjoner på forhånd, og de fleste må gå på flere visninger før de får napp. Men de aller fleste elevene klarer å skaffe seg privat bolig til slutt, forteller Grødal.
Den vanskelige overgangen
Å skaffe bolig er første skritt, det neste er å klare å bo, alene, i egen bolig. Alle som kjenner til rusbehandling vet hvor vanskelig det kan være å flytte ut av døgnbehandling til egen leilighet. Mange klarer å holde seg rusfri i behandling, hvor personalet er tilgjengelig å snakke med i vanskelige perioder og faste rutiner gir struktur til hverdagen. Det er langt vanskeligere når man skal styre hverdagen selv, og kanskje mangler et rusfritt sosialt nettverk.
– Én ting er å holde seg rusfri i behandling. Vårt fokus er hele tiden å styrke elevenes evne til å leve og bo rusfritt etterpå. Da trengs bolig, meningsfull aktivitet og sosialt nettverk. Det må vi jobbe med fra dag én. Det nytter ikke å begynne å tenke på bolig og sosialt nettverk den dagen du skrives ut, understreker Grødal.
Se ROP-TV: Retten til bolig
Rett i arbeid
De fleste elevene på Høvringen har vedtak på inntil ett års behandling. Når elevene først kommer til Tyrili, bor de på området. Elevene får hvert sitt lite rom, med plass til en seng, et skap, ett skrivebord og ikke stort mer. I tillegg har de eget bad.
«Ingen rettigheter uten plikter – ingen frihet uten ansvar» er et Tyrili-motto. Elevene forventes å bidra til fellesskapet. En helt vanlig dag starter med samling klokken 08.00 hvor alle elever og ansatte sitter i ring på det store møterommet. Elevene er delt i to arbeidslag: Ett «utelag» og et «innelag». Innelaget har ansvar for måltider og renhold inne, utelaget jobber ute. Og i en gammel villa med svær tomt og parkmessig opparbeidet hage er det nok å ta tak i.
– Av og til kan vi lure på om vi driver bevaring av hus og gård eller rusbehandling, humrer Grødal.
Ikke for de sjenerte
Ingen er arbeidsledig på Tyrili. Et ønske er at arbeidet på eiendommen kan gi mersmak og lede til videre arbeid eller skole. Elevene får øvd seg på matlaging, renhold, hagestell og et utall små og store reparasjoner.
Å være i rusbehandling er ikke for pyser, og Tyrili er slett ikke stedet for de sjenerte. I begynnelsen er ønsket at elevene skal oppholde seg så lite som mulig på rommene sine. Alle måltider skal spises sammen med andre, fritid skal helst tilbringes i fellesrom. Blant de mange tydelige kravene: Rommet skal holdes ryddig. Det er romsjekk hver fredag.
I egen leilighet
Og så, etter om lag seks måneders behandling, er det på tide å bruke matlagingen, ryddingen, strukturen man har øvd på i egen leilighet.
– Botrening må starte i det små, understreker Grødal.
Når elevene har skaffet egen bolig, og mens de ennå er i døgnbehandling ved Tyrili, begynner de så smått å ta boligen i bruk. Av og til er det nok å bare være alene i leiligheten et par timer i begynnelsen. Etter hvert forsøker man å overnatte der én natt, så en helg.
Drar hjem etter arbeidsdagen
Til slutt kan elevene bo i egen leilighet og møte til behandling på Tyrili på dagtid. Da drar de hjem etter arbeidsdagen på Høvringen, må handle og lage middag, holde orden hjemme og komme seg i seng til rimelig tid slik at de kan møte tidsnok morgenen etter.
– De skal være her klokken 08.00. Å ha struktur og rutiner er kjempevanskelig for mange. Ved å drive botrening mens elevene ennå er i behandling hos oss, får de øvd på å ha en vanlig hverdag, sier Grødal.
Ensom i egen leilighet
Botrening kan være så mangt. Noen trenger å øve seg på å gå i butikken, handle mat og tilberede den. Andre trenger hjelp til å betale regninger. Atter andre trenger tips til å holde det ryddig og rent. Nesten alle trenger å snakke med noen om hvordan de skal takle kjedsomheten og ensomheten som kan komme når man bor for seg selv.
– Mangel på sosialt nettverk er en kjempeutfordring for de aller fleste. Å skaffe bolig er vanskelig nok, så skal du fylle hverdagen din, påpeker Grødal.
Langt de fleste elevene ved Tyrili Høvringen er fra Midt-Norge, men noen er fra andre deler av landet. For to år siden sto et nybygg med seks hybelleiligheter klart på Høvringen. Hybelleilighetene har eget bad og kjøkken, og elevene som bor her oppfordres til å lage egen mat. Leilighetene brukes særlig av elever som bor andre steder i landet og ikke har planer om å bosette seg i Trondheim.