Studien Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents - a cross sectional study of Norwegian secondary school students er basert på data innhentet med Ungdata, et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Forfatterne fant at en økning i depressive symptomer var assosiert med tidligere alkoholdebut og hyppigere alkoholinntak og beruselse, også blant de elevene som hadde milde til moderate symptomer på depresjon.
De fant også en sammenheng mellom en økning i symptomer på angst og alkohol hos jenter midt i tenårene.
Assosiasjonen mellom angst- og depresjonssymptomer og alkoholbruk var større for jentene enn for guttene.
LES OGSÅ: Depresjon og alkohol skader immunforsvaret
Metode
I alt 6936 elever fra 12 ulike videregående skoler i landet deltok i undersøkelsen ved å svare anonymt på et elektronisk spørreskjema i en skoletime.
Elevene ble blant annet spurt om hvor gamle de var da de drakk alkohol for første gang og hvor ofte de hadde være beruset de siste seks månedene forut for spørreundersøkelsen.
Symptomer på angst og depresjon ble målt ved hjelp av Hopkins Symptom Checklist-25.
Jenter med angst utsatt
Lars Lien, leder for NROP, sier at undersøkelsen bekrefter det som er blitt vist mange ganger før: Økning i psykiske symptomer henger sammen med økning i rusbruk.
Det nye i undersøkelsen er at forskerne fant en sammenheng mellom angst og rus hos jentene. Lien mener behandlere må være ekstra oppmerksomme på å spørre om alkoholbruk dersom de får jenter med angstproblematikk til behandling.
Redde for å spørre om rus
Forfatterne etterlyser «forebyggende tiltak på alle nivåer», især rettet mot jenter midt i tenårene.
Lien understreker at det er viktig å sjekke for rusmidler når unge sliter psykisk, og viser til tidligere kritikk av barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste:
− Unge som kommer til BUP blir ikke spurt om rusbruk, inkludert alkohol. Det kan virke som at man kvier seg for å spørre, både fordi det er ubehagelig å spørre, og fordi man er redd for svaret, sier Lien.
Han tror det hersker rådvillhet innen BUP når det gjelder hva man skal gjøre med rus og psykisk lidelse hos unge:
− Rus gjør bildet mer sammensatt, og det er mitt inntrykk at man helst ikke vil ha noe ekstra som kompliserer behandlingen i BUP, sier NROP-lederen.
Usikre data
Lars Lien påpeper at det er usikkerhet knyttet til undersøkelsens datagrunnlag. Studien er en tverrsnittsundersøkelse, noe som gjør det vanskelig å si noe om årsakssammenhengene. I tillegg er metoden for datainnhenting som er brukt i studien problematisk, mener Lien:
− Den psykiske helsen ble målt på tidspunktet for undersøkelsen, mens alkoholforbruket ble kartlagt ved å stille spørsmål om fortiden. Da blir det vanskelig å fastslå sammenhengen: Hva kom først, rusbruken eller de psykiske problemene?
NKROP-lederen påpeker også at det kan være stor risiko for underrapportering i undersøkelsen:
− Det kan være at deltakerne ikke husker eksakte mengder, når de begynte å drikke alkohol og så videre.
Kilder: Espen Lund Johannessen, Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Kristine Pape. Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents - a cross sectional study of Norwegian secondary school students.BMC Public Health. 2017 May 23;17(1):494. doi: 10.1186/s12889-017-4389-2.