Psykolog Lena Slettli Gundersen i ACT-Tromsø tilbringer det meste av arbeidsdagen sin utenfor kontoret, slik ACT-modellen anbefaler. ACT-Tromsø har vært i drift siden 2010 og har i dag rundt 35 brukere. De aller fleste har et rusproblem i tillegg til alvorlig psykisk lidelse. Når Gundersen farter rundt, har hun alltid skjema for å søke om trygd og bolig i veska.
– Plutselig er det en av brukerne våre som er klar til å fylle ut skjema. For meg som psykolog er det viktig alliansebygging å kunne hjelpe brukerne med praktiske spørsmål. Forhåpentligvis gir det meg en posisjon som jeg kan bruke til å bygge en terapeutisk relasjon på sikt, forteller Gundersen.
I tillegg er det mye nyttig psykologisk kartlegging i å observere folk fylle ut skjemaer, mener hun.
Les også: Store forskjeller mellom ACT/FACT-team
Hjelp på alle livsområder
Slik illustrerer Gundersen et av grunnprinsippene i ACT-modellen: De ansatte i teamet skal hjelpe brukerne på alle livsområder. Om det er psykologen eller sosionomen som hjelper med å skaffe bolig eller trygd, er ikke vesentlig. Det viktige er at brukerne får den hjelpen de trenger fra et tverrfaglig sammensatt team.
– Mange av brukerne i ACT/FACT-team har så kaotiske liv at man må bruke de første par årene til å rydde opp. Først når hverdagen er stabilisert, kan man begynne å tenke på behandling. Derfor bør teamene ha ansatte med solid sosialfaglig kompetanse, forklarer Amund Aakerholt, faglig rådgiver i Kompetansetjenesten ROP.
Les mer om: ACT/FACT
Opplæringsprogram
Aakerholt var én av foredragsholderne på den andre opplæringssamlingen i ACT/FACT-metoden som ble arrangert i Oslo i september. Det er Kompetansetjenesten ROP og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) som på oppdrag fra Helsedirektoratet har det nasjonale ansvaret for opplæring i ACT/FACT.
Les også: Opplæring i ACT/FACT
Nystartet på Vinderen
Eirik Jahr er psykolog i nystartede FACT-Vinderen. Seks måneder etter oppstart har teamet mer enn 200 pasienter, men er fremdeles i oppstarts- og opplæringsfase, forteller Jahr.
– Der er spennende å være på samling og høre om hvordan FACT-team egentlig skal være, smiler han.
Der hans psykologkollega i Tromsø tilbringer mesteparten av arbeidsdagen borte fra pulten, har Jahr hittil kun hatt to møter utenfor kontoret. Der mange av brukerne i ACT-Tromsø har store rusproblemer og vansker med å møte og holde avtaler, forteller Jahr om en pasientgruppe i FACT-Vinderen som kommer til timer og ruser seg lite.
– Det er tenkt at vi skal jobbe fleksibelt og oppsøkende, men foreløpig kommer pasientene til oss. Mange av mine pasienter er fremdeles under utredning, sier Jahr.
ACT-modell som kvalitetssikring
I løpet av opplæringssamlingen påpeker faglig rådgiver Amund Aakerholt at ACT/FACT-modellen ikke skal følges slavisk. ACT er en modell utviklet i USA, hvor tilbudet til alvorlig psykisk syke kan være helt annerledes enn i Norge. Blant annet anbefaler ACT-modellen at teamene skal gi et døgnåpent tilbud. Den anbefalingen er ikke så relevant her til lands, fordi man i Norge har et bedre akuttpsykiatrisk tilbud enn i USA, mener Aakerholt. Han understreker at modelltrofasthet gir viktig kvalitetssikring.
– Kan man modellen godt, skaper det trygghet for de ansatte i teamet. Da kan de si: «Slik jobber vi her!»