Evalueringen av fritt behandlingsvalg har avdekket at det er ulik forståelse og bruk av diagnoser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern i helseforetak og HELFO-godkjente institusjoner. Sistnevnte lander oftere på ROP-diagnoser, at pasienten har både en alvorlig rus- og psykisk lidelse.
I følge rapporten, utløser ROP-diagnoser høyere takster og gjerne lengre behandlingsopphold. Det blir også hevdet at det offentlige psykiske helsevernet ofte underbehandlet for å frigjøre plass til nye pasienter.
“Vi avdekker med andre ord et komplekst bilde med både ønsket og uønsket praksisvariasjon fra både privat og offentlig hold”, står det i evalueringen.
Valgfriheten kommer ROP-gruppen til gode
Samtidig viser det seg at spesielt ROP-gruppen har nytt godt av fritt sykehusvalg.
- Evalueringen av fritt behandlingsvalg viser at de som har benyttet seg av ordningen har fått kortere ventetider, og at fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet og mangfold. Det slås fast at dette oppleves som svært viktig for noen pasienter, særlig innen psykisk helse, rusbehandling og rehabilitering, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015. Ordningen legger til rette for at private leverandører som tilfredsstiller bestemte krav, kan tilby spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Rundt 60.000 mennesker totalt har benyttet seg av fritt behandlingsvalg. Høie forteller at dette er en veldig liten andel av det totale antallet pasientbehandlinger i helsetjenesten.
- Derfor har ordningen hittil redusert den gjennomsnittlige ventetiden i liten grad. Så kan det hende at vi ser sterkere effekter hvis ordningen får virke i noen år til, sier Høie.
Dårlig informasjon
Evalueringen viser at tungrodde prosesser og dårlig informasjon, er noe av grunnen til at relativt få har benyttet seg av fritt behandlingsvalg.
- Vi er klar over at mange pasienter og helsepersonell har manglende kjennskap til fritt behandlingsvalg. Vi har tidligere gitt oppdrag til Helsedirektoratet og helseregionene om å gjennomføre informasjonstiltak for å øke kunnskapen om ordningen. Evalueringen dokumenterer dessverre også at enkelte pasienter på ulike måter blir forhindret fra å bruke retten til fritt behandlingsvalg. Mange blir ikke informert om ordningen. Dette er alvorlig, siden fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet, sier Høie.
Evalueringen påpeker at noen pasienter ikke får realisert sin rett til fritt behandlingsvalg, siden valgfriheten krever både kunnskap, erfaring, tekniske ferdigheter, mentalt overskudd og støtte. Ikke alle henvisere informerer om fritt behandlingsvalg, og noen direkte motarbeider pasientens ønsker.
Evalueringsrapporten er utarbeidet av forskere fra Universitet i Oslo og NORCE.