Få betviler viktigheten av arbeid for psykisk helse. Arbeidslinja – at så mange som mulig skal jobbe så mye som mulig – har vært en sentral helsepolitisk føring de siste tjue årene. Likevel viser ferske tall at mennesker med alvorlig psykisk lidelse har ni ganger større risiko for å stå utenfor arbeidslivet, sammenlignet med resten av befolkningen. Hvorfor er det slik?
Mål for studien
I en ny studie har forskere, under ledelse av førsteamanuensis Liv Grethe Kinn ved Høgskolen i Bergen, intervjuet 21 ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid. Målet for studien var:
Å utforske helsearbeidernes syn på brukernes mulighet til å klare seg i arbeidslivet
Å kartlegge helsearbeidernes kjennskap til arbeidsrettede tiltak i lokalmiljøet.
Tenker tradisjonelt
Et hovedfunn er at mange helsearbeidere vurderte brukerne som for sårbare til å komme seg i jobb. Forskerne kommenterer at denne holdningen speiler en tradisjonell biomedisinsk tilnærming, med gradvis opptrening før tiltak for å delta i samfunns- eller arbeidsliv. Ofte blir ikke arbeidsdeltakelse nevnt som mål i individuelle planer.
I recovery-orienterte praksiser, derimot, vil det være naturlig å spørre brukeren om deres ønsker om jobb og om tidligere arbeidserfaring, mener Kinn.
Les også: Hva er recovery for ROP-brukere?
Hjelp til meningsfull hverdag
I et intervju med nettstedet Psykologisk.no sier hun:
«Sykdomsfokus, stigma, lave forventninger og mangelfull jobbstøtte gjør at mange personer med alvorlige psykiske helseproblemer blir stående utenfor arbeidslivet. Ved krevende livserfaringer trenger de fleste omsorg og tid til å komme seg. Men de trenger også empatiske og løsningsorienterte støttespillere som ser personens ressurser og som viser vei til en aktiv og meningsfylt hverdag, inkludert arbeidsdeltakelse.»
Les også: Gir individuell jobbstøtte