I den kvalitative studien har forskerne undersøkt hvordan nedstengingen av samfunnet påvirket personer med ROP-lidelse. Funnene viser at denne gruppen mennesker fikk det ekstra tøft.
Les forskningsartikkelen: How did the first COVID-19 lockdown affect persons with concurrent mental health and substance use disorders in Norway? A qualitative study
NKROP-medarbeiderne, postdoktor Marja Leonhardt og medforsker Morten Brodahl, gjennomførte intervjuer med de 22 informantene i studien.
Viktig med lavterskeltilbud
Leonhardt er tydelig på at personer med ROP-lidelser fikk store utfordringer når samfunnet stengte ned.
- Man kan ikke stenge ned lavterskeltilbudet for denne målgruppen. Mange av informantene opplevde en økning i depressive perioder, håpløshet og sosial eksklusjon under nedstengingen. Det slår svært hardt ut for disse menneskene som fra før opplever å være stigmatisert og ekskludert fra sosiale arenaer.
Les første rapport: Livet under covid-19 for personer med ROP-lidelse
Hun tror imidlertid tjenestene har trukket med seg denne lærdommen, og vil være bedre rustet i møte med eventuelle nye nedstengninger.
- Tjenestene var ikke forberedt på nedstengingen i mars 2020. Det ble nok tatt en del hastebeslutninger uten at man hadde tenkt gjennom hvilke konsekvenser disse endringene ville medføre, sier Leonhardt.
Utfordrende digitalisering
En annen utfordring var den økte digitaliseringen av offentlige tjenester.
- Mange personer med ROP-lidelser har ikke økonomi til å skaffe seg digitalt utstyr for å kunne motta digitale tjenester. Samtidig mangler de kompetanse til å benytte seg av digitale hjelpemidler, sier Leonhardt.
Hun trekker frem eksempelet med nedstengingen av bibliotekene.
- For mange ble tilgangen på digitalt utstyr borte da de offentlige bibliotekene stengte. De hadde rett og slett ikke tilgang på digitalt utstyr, sier Leonhardt.
Les også: Digitalt utenforskap - hva gjør det med deg?
I forskningsartikkelen konkluderer hun og forskerkollegaene med at det er viktig å jobbe med å øke den digitale kompetansen hos personer med ROP-lidelser eller å tilby alternativer til digitale konsultasjoner og møter.
- Det beste vil være å tilby administrative og juridiske tjenester via de fysiske lavterskeltilbudene. Så må disse holdes åpne, også ved en ny nedstengning, sier Leonhardt.
Les forskningsartikkelen: How did the first COVID-19 lockdown affect persons with concurrent mental health and substance use disorders in Norway? A qualitative study
En supplerende kvantitativ studie
Leonhardt jobber videre med en registerstudie hvor hun skal undersøke:
- Forekomsten av COVID-19 blant personer med ROP-lidelse sammenlignet med befolkningen generelt.
- Risikofaktorer for koronasykdom blant personer med ROP-lidelse.
- Omsetningen av reseptbelagte psykotropiske medikamenter under COVID-19-utbruddet.
- Bruken av spesialiserte helsetjenester for personer med ROP-lidelse under COVID-19-utbruddet.
I tillegg er hun involvert i et større forskningsprosjekt som undersøker hvordan VR-teknologi (virtuell virkelighet) kan brukes i recoveryprosessen av mennesker med en rus og eller psykiske lidelse.
Les mer om forskningsprosjektet: VR-teknologi og helsetjenester for personer med ROP-lidelser