Som miljøarbeider i kriseteamet ved DPS Hamar og brukerrepresentant møter Brodahl daglig mennesker som er rusavhengige og som har psykiske lidelser.

– Lærerens skyld

«Det er lærernes skyld at jeg gjør det dårlig på skolen.» «Det er synd på meg fordi vennen min har flyttet.» «Ikke rart jeg oppfører meg slik når kona mi er som hun er.» «Jeg ble seksuelt misbrukt av faren min».

Brodahl opplever at noen som definerer seg som offer også tror de kan legitimere sine handlinger uansett hvor tvilsomme handlingene måtte være.

– Mange har vært utsatt for overgrep, men man kan selv velge om man vil definere seg som offer eller ikke, selv om det tar tid å jobbe seg bort fra offerrollen, sier han.

Stålmann på utsiden

Selv hadde Brodahl ønsket at venner og helsepersonell var mer direkte og utfordret ham tidligere i livet før han havnet på gata i Oslo. Butikktjuveri bidro til å finansiere amfetamin, heroin og rohypnol. Hospitsrommet var ikke trygt på grunn av mannen på naborommet. Derfor bodde han ofte i portrom.

– Noen av oss ser for oppegående ut til at helsepersonell tror vi har så store problemer. Utad har også jeg stålkontroll. Men jeg har skam, skyldfølelse og depresjonsproblematikk, sier Brodahl.

Han ble etter hvert klar over offerrolleproblematikken. Offer for familiemedlemmer og hvordan samfunnet behandlet ham. Han måtte ut av rollen. I dag hadde han ønsket at en sykepleier eller sosionom hadde stilt ham til veggs og sagt ham et alvorsord.

– Noen prøvde, de sa jeg måtte finne nye løsninger. Noen tok feil i sin tilnærming overfor meg – men de prøvde, sier Brodahl.

Dette ønsker han at flere gjør. Når pasienten i tillegg får egen motivasjon, så kan det bli starten mot et bedre liv, mener Brodahl.

Bygg motivasjon

Motivasjon kan oppstå slik:

Motivere pasientene og vise at de kan komme seg igjennom eller lære seg å leve med sine plager.

Å beveges seg fra noe man ønsker å unngå

Nysgjerrighet, fordi det er en drivkraft på hva som kan komme til å skje ved endring.

Brodahl fikk etter hvert god hjelp i kommune og spesialisthelsetjeneste. Årsaken til hans vendepunkt er uklart, men det skjedde en sommer da han brakk hælen. Da var det ikke så enkelt å være butikktjuv. Samtidig var det ei venninne på Plata i Oslo som ba ham hjelpe henne til Legevakta. På Legevakta ropte hun til helsepersonell og ba dem undersøke Brodahl. Han ble avruset og fikk Subutex noen dager. Dette utløste noe i ham. Kanskje var det fordi noen brydde seg.

Blir irriterte

Brodahl bruker sin erfaring til å skape tillit og allianse med brukere. Ofte er det nyttig for kriseteamet å ha med en med brukererfaring, enkelte ganger blir det feil.

–  Noen kan bli irriterte når eks-brukere hevder at de har opplevd det samme som dem selv. Det forstår jeg. Slik var jeg også, sier Brodahl.

Han var en av innlederne på seminaret «Kunnskap og klinikk hånd i hånd» på Hamar 14. november med 40 deltakere. Arrangør var Sykepleierforbundet i Hedmark og Faggruppa for sykepleiere innen psykisk helse og rus.

Morten Brodahl gir fire tips om hvordan helsepersonell kan møte rusavhengige: 

Finn pasientens iboende ressurser.

Bruk gulrot og pisk.

Ikke frata pasienten ansvar.

Brukermedvirkning må ikke bli en belastning for brukeren. Hovedansvaret for behandling og sikring av brukermedvirkning ligger alltid hos tjenesteutøveren.

Unike sykepleiere

Brodahl mener sykepleiere er i en unik situasjon. De kan oppnå allianser hvis folk behandles som folk.

– Rusavhengige er som folk flest, de søker trygghet og tillit. Men bakgrunnen er individuell. De trenger ofte ulik tilnærming. Derfor må helsepersonell ta sjansen på å gjøre feil når de skal hjelpe, hvis ikke risikerer vi å gjøre alt for lite. Erfaringskonsulenter brukes mer og mer, ofte sammen med helsearbeidere fra mange profesjoner. Det sykepleiere ikke kan gjøre, kan jeg gjøre, så kan jeg ta skylda fordi jeg tok en feil avgjørelse. Jeg tåler det. Noen ganger må vi presse på og være ukonvensjonelle, sier Brodahl.

Han betegner brukermedvirkning som samarbeid og medmenneskelighet. Men skal han være personlig eller privat? Det koster å være privat. Det er slitsomt. Derfor setter Brodahl pris på at brukerkompetanse likestilles med fagkompetanse i Sykehuset Innlandet.

Det noen synes er for privat synes andre er greit å dele. Er vi villige til å være private hvis det er dét som trengs for å oppnå en allianse med pasienten? spør Brodahl.