- Utsiktene deres til et liv med aktiv deltakelse i arbeidslivet er rett og slett svært lav, og lavere enn alle andre pasientgrupper på AAP, sier Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.
- Personlighetsforstyrrelser er kjent som “avvik i personligheten”. Men disse pasientene har “avvik” på mange andre viktige områder når vi sammenligner dem med andre pasientgrupper. Også i forhold til personer med psykiske lidelser generelt. De blir sent diagnostisert, de ender oftere enn andre på AAP og uføretrygd, og svært få av dem klarer å returnere til ordinært arbeid, sier han videre.
I dag mottar 248.000 personer med psykiske lidelser helserelaterte ytelser fra NAV. Av disse, har over 14.300 fått diagnosen personlighetsforstyrrelse. Ifølge Andersen, kan tallet være langt høyere, siden bruken av diagnosen har falt mye de siste ti årene blant AAP-mottakere.
Tre kategorier som skiller seg ut
Det var Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) som utfordret Andersen til å se nærmere på situasjonen til denne gruppen. Det resulterte i en kronikk i Tidsskrift for norsk psykologforening.
Eivind Normann-Eide, psykologspesialist ved NAPP, forteller at man gjerne snakker om ti ulike typer personlighetsforstyrrelse, der alle har sin grad av utfordringer.
- Man kan ha fra moderate til alvorlige problemer innen alle kategoriene. Vi ser at de som har alvorlige problemer i disse kategoriene, faller ut av utdanning og arbeidsliv tidlig, sier Normann-Eide. Han legger til at det er spesielt tre kategorier som skiller seg ut.
- De kategoriene vi ser mest av i helsevesenet, er unnvikende, emosjonelt ustabil og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Alle disse tre gruppene strever med å etablere seg i arbeidslivet. Men innen feltet, er vi nå på vei over i en retning der vi i mindre grad opererer med kategorier, og mer med dimensjonal tenkning, sier han.
Blir sent utredet
- Hva kan være grunnen til at så mange med personlighetsforstyrrelser havner utenfor arbeidslivet?
- Jeg tror det blant annet handler om at det tar lang tid før disse blir utredet og får en mer spesialisert behandling, med fokus på personlighetsproblemene. Mange kommer kanskje i kontakt med helsevesenet på grunn av depresjoner, rusproblemer, spiseforstyrrelse eller angstlidelser. Det kan gå mange år før man tenker at det handler om personlighetsforstyrrelse, sier Normann-Eide.
Mangler retningslinjer
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har egne retningslinjer for utredning og behandling av personer med personlighetsforstyrrelse.
- Det er veldig varierende kunnskap og praksis i Norge, og det er litt tilfeldig om det er behandlings- og utredningskompetanse tilgjengelig der den enkelte personen bor, sier Normann-Eide, og forteller at de jobber med å få nasjonale retningslinjer på plass, i samarbeid med Helsedirektoratet
Vanskelig å finne sin plass
- En annen grunn til at mange havner i NAV-systemet i stedet for i jobb, handler om selve lidelsen. Denne gruppen har problemer knyttet til selvfølelsen, regulering av følelser og tillit til andre. Det er også et problem at mange har lange hull i CV-en, sier Normann-Eide.
- Jeg tror det er vanskelig for mange å finne en plass i arbeidslivet som er fleksibel nok. I tillegg må de som skal hjelpe dem, som helsevesenet, NAV og arbeidsgiver ha forståelse for lidelsen, sier psykologspesialisten, og nevner Individuell jobbstøtte (IPS) som en modell som kan hjelpe denne gruppen.
- De fleste trenger mye individuell tilpasning knyttet til blant annet arbeidsprosent og oppfølging. Vi har noen behandlingssteder i Norge som kan vise til enkeltstående, gode erfaringer med IPS. Kanskje er det rett vei å gå for å få flere med personlighetsforstyrrelse ut i arbeid, sier han.
Les også: Slik jobber vi med IPS