«Vi kan ikke la psykologens behov for autonomi definere hvilken behandling pasienten skal få,» uttalte Bent Høie, daværende leder av Helse- og omsorgskomiteen, til Psykologtidsskriftet i 2012. Det helte bensin på bålet i debatten om produksjonspress og byråkratisering i helsetjenesten – en debatt som har blusset opp igjen i vinter, blant annet gjennom en serie debattinnlegg i Klassekampen.
Se debatten: Tellekrise! Tillitskrise!
Tellekrise gir tillitskrise
Psykolog Janne Horgen Friberg er én av dem som har engasjert seg, og hun deltok i debatten «Tellekrise! Tillitskrise!» som Psykologforeningen arrangerte på Litteraturhuset i Oslo torsdag 19. mars.
– Vi måler alt bortsett fra det som er viktig: Hvordan det går med pasienten, sa Friberg.
– Alle utreder og diagnostiserer, men få behandler. Vi blir opptatt av egne produksjonstall, journalfører den minste ting, fokuserer på å få pasienten raskt gjennom behandling. Vi er opptatt av å fremstå som effektive, ikke å være det.
Psykologen fremhevet relasjonen mellom pasient og behandler som det viktigste i behandlingen, men mente systemet med rapporteringsplikt er rigget slik at det ødelegger relasjonen.
Hva er viktig for pasienten?
Psykolog Friberg fikk langt på vei støtte av Birgit Valla, psykologspesialist og leder i Stange kommune. Også hun mente psykisk helsevern i dag bryr seg for lite om resultater, for mye om metoder.
– Vi er så opptatt av å dokumentere at vi har gjort alt riktig utfra manualene. Men hvordan går det med pasientene? Det som teller er jo om folk får det bedre på de områdene de synes er viktige. Og da må vi spørre dem hva de mener er viktig. Det står ikke i prosedyremanualer.
Les også: Hva bidrar til recovery
Styring trengs
Andreas Høstmælingen, fagsjef i Psykologforeningen, understrekte behovet for styring. Målet er å redusere å redusere ventetider og sikre lik behandling og likt tilbud over hele landet. I tillegg skal behandling være etterrettelig og ettprøvbart.
– All standardisering utøver vold mot kompleksiteten i den kliniske hverdag. Derfor må styring ikke gripe for langt inn i den kliniske autonomi. Men klinikere i dag har mulighet til å avvike fra standardbehandling – så lenge de dokumenterer hvorfor, påpekte Høstmælingen.
Uttrykk for mistillit?
Psykologiprofessor Tor-Johan Ekeland viste til læreren som eksempel på en profesjon som er blitt overstyrt.
– Styring er til en viss grad et uttrykk for mistillit. Ingen profesjon er blitt styrt så mye som lærerne. Og i dag spør alle politikere hvordan vi skal kunne heve lærernes status, mente professoren.
Han etterlyste større tillit til fagfolk fra politikeres side, men fremhevet samtidig behovet for politisk styring.
– Dilemmaet er: Konsekvensen av for mye styring er deprofesjonalisering. Konsekvensen av for lite styring er dårlig praksis, sa Ekeland.