Historien er like velkjent som den er trist. En bruker, la oss kalle ham «Sven», har levd et langt og hardt rusliv. Nå har han endelig klart å gjennomføre langtidsbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I 12 måneder har han bodd på institusjon. Sakte, men sikkert har han klart å stable en hverdag på beina. «Sven» er rusfri, han har praksisplass, han har fått noe kontakt med familien igjen. Nå skal han skrives ut.
Men til hvor? «Sven» har aldri eid bolig, aldri bodd alene. De siste årene før behandling bodde han mest hos bekjente, litt på gata, hvor som helst han han kunne finne et sted å sove. Kommunen kan tilby «Sven» en kommunal leilighet i en blokk hvor det bor flere aktive rusbrukere, mange han kjenner fra før. Slik var det i Stavanger, slik er det fremdeles i mange norske kommuner.
Les også: Et nytt liv med bolig
Rusfritt botilbud
– Vi manglet et rusfritt botilbud til personer som nettopp var ferdig med langtidsrusbehandling, forteller Laila Nilsen, vernepleier og leder for M100 i Stavanger.
Botilbudet M100 ble opprettet nettopp for å kunne tilby rusfrie boliger, som kan lette overgangen fra institusjon til egen bolig.
M100 holder til en gammel, ærverdig sveitservilla i Stavanger. Tidligere huset villaen byens «Ungkarshjem,» nå er det brukere i tilfriskning fra rusavhengighet som har inntatt de ni hyblene i bygget. Det er plommetrær i hagen, velholdt trehusbebyggelse i området, barnefamilier i gatene.
Les også: Hvordan bli boende?
Ikke for alle
For å få bolig på M100 må brukerne være over 18 år, ha gjennomført langtidsbehandling i TSB, være i jobb/skole eller annen aktivitet, ha en individuell plan og ha et ønske om å leve rusfritt.
– Dette er et rusmiddelfritt tilbud. Vi tolerer ikke illegale rusmidler, alkohol eller bruk av legemidler som ikke er forskrevet av lege. Fordi det er et rusfritt botilbud, passer det ikke for alle, understreker Nilsen.
Nilsen er leder for botilbudet i 100 prosent stilling, med seg har hun ansatt med brukererfaring i 50 prosent stilling. De to er de eneste ansatte.
Se ROP-TV: Retten til bolig
Ingen «botrening»
Det fins ingen «typisk» beboer på M100, men de har alle «enorme» ruskarrierer bak seg, forteller Nilen. Det er god aldersspredning blant beboerne, den yngste er 22 år, og det er flest menn. Mange har aldri bodd i egen leilighet. Men de to ansatte legger seg ikke opp i renhold og rydding i leilighetene.
– Vi veileder ikke på hvordan de skal vaske eller lage mat. Dette kan de fra før, mange har lært det på institusjon. Men vi bruker mye tid på å bistå med økonomiske spørsmål, hvordan bruke nettbank, betale regninger, forstå brev fra det offentlige, forteller Nilsen.
Se ROP-TV: Om leiekontrakter og leietakers rettigheter
Tilgjengelig kveld og helg
De ansatte jobber lite oppsøkende; de er tilstede og kan bistå ved behov. Nilsen jobber fast en kveld i uka og hver fjerde helg. Medarbeideren med brukererfaring jobber kun kveldstid på hverdager og kveldstid annenhver helg.
– Vi må være her om kvelden, ellers treffer vi ikke beboerne som er i jobb på dagtid. Det er også viktig at det er folk er i helgene. Folk ruser seg ikke mandag klokken 10, risikoen er større lørdag kveld. Derfor må vi være tilgjengelige når behovet er størst, påpeker Nilsen.
Rask hjelp ved «sprekker»
M100 har nulltoleranse for rus, men beboerne mister ikke nødvendigvis boligen ved rusbruk. Stavanger kommune har retningslinjer for samarbeid med Helse Stavanger om brukere fra M100 som gjør at reinnleggelser ikke må gå via ny vurderingsenhet. M100 samarbeider blant annet tett med Rogaland A-senter, hvor beboerne kan få akuttinnleggelse dersom de «sprekker». Beboerne kan også få reinnleggelse ved institusjon ved behov.
– Målet er å hindre at «glippen» blir et tilbakefall. Nøkkelen til at tilbudet vårt fungerer er at brukerne ser at de kan få tidlig hjelp. De mister ikke boligen hvis de forteller oss om rusbruk, men de får den hjelpen de trenger, sier Nilsen.
Les også: Housing First – utfordrende i Norge
Ingen aktiviteter på huset
Et viktig prinsipp på M100 er at beboerne skal være involvert i aktiviteter utenfor huset. M100 organiserer ingen aktiviteter for beboerne.
– Dette er en midlertidig bolig. De skal ikke bo her for evig. Derfor må de finne aktiviteter utenfor huset, som de kan fortsette med når de flytter herfra, forklarer Nilsen.
Mange klarer seg godt
M100 har vært i drift i snart fire år. Beboere har kommet og gått. Solskinnshistorier er det flere av. Beboere som har fått fast jobb og egen bolig. Andre klarer seg ikke like godt.
– Det blir en ny overgang når man flytter herfra. Det er så fort gjort å falle tilbake til gamle mønstre. Vi forsøker å følge opp så godt vi kan. Men det vil nok alltid være slik at noen klarer å fortsette å leve rusfritt, mens andre sliter mer, avslutter Nilsen.
Les også: En bok som gir håp