Bergensklinikkene hjelper pasientene i gang med trening alle kan fortsette med i sin egen fritid: Ballspill, konkurransepregede øvelser, spinning, løping og intervalltrening. Når behovet mer er å slappe av trener pasientene rolig i basseng.
Målet er gjennom trening å redusere behovet for eller være et alternativ til rusmiddelbruk. Bak ligger troen på at fysisk aktivitet kan dempe angst og depresjoner, gi ro og mestring, øke livskvaliteten og gi sosial trening.
I et pilotprosjekt har pasientene trent systematisk tre ganger i uken. De har også gjennomgått kartlegging, i tillegg til undervisning og bevisstgjøring rundt treningsterapi, kroppsbevissthet og kosthold.
Høyt frafall
Hovedmålsetting for pilotprosjektet var begrenset: Er treningsterapi for personer med rusmiddelproblemer og ADHD mulig å gjennomføre? Reduserer treningen rusmiddelbruken? Og gir den færre ADHD-symptomer, og bedre livsmestring og livskvalitet?
Våren 2012 var det ti deltakere i prosjektet. Menn og kvinner trente hver for seg, -kjønnsspesifikk trening. Deltakerne var i alderen 35-40 år. Tre fullførte.
Blir hektet på trening
– Deltakerne sier de har hatt en positiv effekt av treningen. Nå vil vi se nærmere på hva slags trening deltakerne mener gir best utbytte, og hva årsakene er til at noen ikke deltar, sier Thomas Dahl Orø. Han er helse- og treningsterapeut, og fagansvarlig for treningsterapi ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
En tidligere undersøkelse ved Bergensklinikkene med 78 deltakere viste at mer enn halvparten mente de var blitt “avhengige” av trening i hverdagen. Orø forstår dette som at pasientene i alle fall på kort sikt opplever en positiv "avhengighet".
Stresser ned
Litt under halvparten sa at effekten av treningen kunne sammenlignes med en rusopplevelse. På spørsmål om hvilke psykiske effekter treningsøkten hadde, svarte flertallet at de opplevde at treningen hadde en beroligende, avstressende og avspennende effekt. Over halvparten erfarte mindre indre kaos, og lavere angstnivå.
Indre uro
De fleste effekter av fysisk trening kan samles i fire grupper: fysiske effekter, psykiske effekter, biokjemiske effekter og andre effekter.
– ADHD-pasienter kan ha kreative ressurser, samtidig som mange sliter med indre uro. Å få fram det beste i menneskene, samtidig som de får kontroll eller ro slik at livskvaliteten øker, er et viktig mål. Trening kan inngå i en helhetlig behandling med økt mestring som resultat, sier Orø.
Prosjektet skal i september presenteres for the International collaboration of ADHD and substace abuse (Icasa). Dette er en internasjonal forskningsorganisasjon med fokus på ADHD og rusmiddelavhengighet. På konferansen deltar forskermiljøer fra blant annet England, Sverige, Australia og Ungarn.
Vekker det norske arbeidet nok interesse er håpet at arbeidet kan videreføres i et større internasjonalt forskningsprosjekt.