Skandinaviske forskere presenterte nylig en næranalyse av fire økter med mentaliseringsbasert terapi (MBT) med pasienter med dårlig fungering i studien Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder.
Målet med studien var å utforske den terapeutiske dialogen, for eksempel ved å se på terapeutens evne til å skape og holde seg til en strategi for terapiøkten, tegn på tillit til terapeuten hos pasienten og den terapeutiske alliansen.
Metode og funn
Forskerne valgte ut fire av 108 terapiøkter med høye og lave skår i henhold til retningslinjene for behandling med MBT, og så på hva som påvirket terapeutene under øktene. De analyserte hvordan terapeutene navigerte de ulike temaene, hvordan de håndterte vanskelige følelser, mulige overføringer og motoverføringer, og hvor sterk den terapeutiske alliansen var.
Forskerne skriver at terapeutene som skåret høyest, var villige til å tre ut av komfortsonen og utfordre pasienten. De maktet også å ha en fokusert strategi for terapiøkten og ta opp problemer som oppsto underveis.
Terapeutene som skåret lavt, prøvde derimot å vise pasienten støtte og opprettholde en god stemning, og viste tydelig ubehag i konfronterende situasjoner. Disse terapeutene hadde en svak strategi, kombinert med liten tillit og mangel på allianse med pasienten.
Skaper allianse ved å utfordre
– Det kan se ut til at det er viktigere å vinne tillit gjennom å utfordre pasientens problematiske mønstre enn å forsøke å opprettholde en god stemning, sier førsteforfatter Espen Folmo, psykolog og daglig leder ved Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (psykoterapilab.no), i en kommentar til den kvalitative studien.
Han forteller at funnene delvis er i tråd med teorier der man mener at terapeuter oppnår en ubevisst allianse ved å peke på og utfordre pasientens forsvar.
Må ha en overordnet strategi
Som svar på hvilke kliniske implikasjoner funnene i studien bør ha, trekker Folmo fram viktigheten av å ha balanse mellom å være åpen og samtidig ha en plan for behandlingen. Terapeuten må ha en overordnet retning og strategi som baserer seg på all tilgjengelig kunnskap om pasienten og lidelsen.
Psykologen sammenligner denne typen strategi med å legge opp en reiserute:
– Dersom du skal kjøre bil fra Asker til Trondheim, må du først ta E18, deretter Ring 3 og så E6. På denne reiseruten må man naturligvis passere biler, stoppe i lyskryss og generelt forholde seg til det som skjer på veien. Her overgår terrenget kartet, og det lønner seg ikke å lukke øynene og kun følge en indre plan, forklarer Folmo.
Både terapeuten og bilisten må strebe etter å ha en ikke-vitende og undrende holdning underveis, men uten å glemme den overordnede kjøreplanen.
– Høyt skårede terapeuter ser ut til å klare å endre rute raskt, uten å tape målet av syne - er E18 stengt, prøver de en annen vei, sier Folmo.
Tro på seg selv
Forskeren ble overrasket over i hvor stor grad terapeutene som skåret lavt ble herset med av pasientene sine. Han oppfordrer klinikere til å ha tro på egen behandlingsstrategi.
– Behandlingsstrategien må tilpasses den unike relasjonen, men samtidig være forankret i den dypeste forståelsen terapeuten kan ha av pasienten og hans eller hennes problemer. Samtidig må en terapeut være åpen for å lære noe nytt av hver pasient.
Han mener studien viser at høyt skårede terapeuter ser ut til å ha dette klart og tydelig for seg, og at de bruker det personlige båndet til å utfordre pasienten på viktige områder.
Nyttig med ekstern evaluering
Folmo mener det fins gode argumenter for at terapeuter lar seg evaluere regelmessig:
– I meget utfordrende terapier, der det er enkelt å miste både strategi og tillit til terapimetoden sin, kan det være nyttig å sende inn terapitimer til videoskåring regelmessig til steder som theravue.com eller Kvalitetslaboratorium for psykoterapi, foreslår han.
Ifølge psykologen er det viktig med bevisstgjøring gjennom et blikk utenfra, for å tvinge seg selv til å holde seg til en modell eller strategi for behandlingen og for å være i en kontinuerlig læringsprosess.
Kilder: E. J. Folmo, S. W. Karterud, M. T. Kongerslev, E. H. Kvarstein,E. Stänicke. Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder. Journal of Contemporary Psychotherapy, 2019; https://doi.org/10.1007/s10879-018-09414-3