En forskergruppe bestående av førstelektor Lisbet Borge og professorene Sidsel Sverdrup, Olav Helge Angel og Live Fyrand ved Diakonhjemmet høgskole
fulgte Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) gjennom følgeforskning. Nå, seks måneder etter at TEDD ble lagt ned, kommer sluttrapporten.
Ukentlig veiledning
Dette kjennetegnet TEDD:
• En tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser og integrert behandling med tolv sengeplasser.
• Individuell behandlingsmodell med felles mål
• Bruk av psykofarmaka og substitusjonsbehandling
• Fysisk aktivitet
• Undervisning, kunstterapi, rusgruppe, ernæring og læring av nye ferdigheter knyttet til hverdagen
• Ansvarsgruppe, pårørendearbeid, sosialt arbeid
• Personalet hadde veiledning én gang i uken, og fagdager
– TEDD er til etterfølgelse
Forskergruppen har sett på om TEDD utgjør en behandlingsmodell til læring og etterfølgelse for andre. De undersøkte blant annet:
• Hvilke kritiske faktorer kan beskrives i TEDD?
• Hvilke forbedringspotensialer på hvilke områder kan man peke på?
• Hva skal til for å oppnå ønsket suksess?
• Er TEDD en modell for etterfølgelse og læring?
Forskerne intervjuet 20 pasienter (8 kvinner og 12 menn i alderen 28 til 55 år), 7 pårørende, 15 miljøterapeuter og 9 behandlere/ledere.
Konklusjonen er at TEDD har vært en behandlingsmodell til etterfølgelse og læring.
TEDD hadde felles faglig grunnlag med kognitiv miljøterapi, godt læringsklima, jobbet med ferdigheter og øvelse gjennom kognitiv terapi, og fysisk aktivitet som egenlæring. Ansatte fikk veiledning og undervisning.
Vanskelig taushetsplikt
Pårørende følte at de ansatte så helheten hos pasienten, både rusproblemer og psykiske lidelser. Noen pårørende fortalte at de fikk råd, og ble involvert. Andre savnet å bli mer trukket inn og følte at taushetsplikten til de ansatte var et hinder.
Forskerne fant en tydelig bedring hos pasientene da de ble undersøkt for depresjon, angst og psykologisk press under oppholdet på TEDD. Mens kvinnelige pasienter hadde størst utbytte av den frivillige behandlingen sammenlignet med ”frivillige menn”, hadde tvangsinnlagte menn større bedring sammenlignet med tvangsinnlagte kvinner.
Mer selvstendige miljøterapeuter
De 40 ansatte hadde minst treårig utdannelse og kom fra ulike profesjoner. De fikk prøvet ut en ny behandlingsmodell på egne premisser med entusiasme, pågangsmot og læringsvilje, i følge kvartetten som har fulgt TEDD. Selv om TEDD hadde én behandlingsideologi og jobbet etter kognitiv miljøterapi i teori og praksis, sa en ansatt:
”Vi har snakket en del om hva tverrfaglighet er, hva vi forventer. Noen har tenkt at tverrfaglighet er at alle gjør alt. Vi har landa på at alle gjør ikke alt. Vi må bruke kunnskapen hver enkelt sitter inne med på en mer fornuftig måte.”
Særlig miljøterapeutene ble mer selvstendige i arbeidet sitt.
To timer trening daglig
Den fysiske aktiviteten ble ledet av en idrettspedagog som satt i ledergruppen, en posisjon som ble bevisst valgt fra dag én for å bidra til at fysisk aktivitet hele tiden var integrert i arbeidet ved TEDD. Pasientene var fysisk aktive to timer daglig. Dette ga energi og mestring.
I forhold til bydelene var det lenge innkjøringsproblemer og krevende å finne fram til godt samarbeid. Dette bedret seg gjennom økt bevissthet i TEDD-ledelsen.
Undersøkelsen er støttet økonomisk av Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri, som i dag er innlemmet i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).