– Vi ønsket en forskningsbasert evaluering av noe vi selv trodde vi var ganske gode på. Vi snakker jo så mye om alt vi ikke får til, nå ville vi forsøke å lære av noe vi mestrer godt, forklarer Tor Helge Tjelta, teamleder Psykisk helse- og rusteam (PHRT) i Bydel Gamle Oslo. Han er også prosjektleder for Norges første FACT team.
PHRT i Bydel Gamle Oslo gir bistand til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk, som bor i egne boliger.
I tråd med ROP-retningslinjen
Bydelen inviterte forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold til å evaluere om PHRT arbeider i tråd med anbefaling nummer 37 i ROP-retningslinjen: «Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å finne meningsfylt aktivitet, få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse.»
Forskerne Anna-Sabina Soggiu og Stian Biong intervjuet 13 personer som mottar tjenester fra teamet, og deres konklusjon er klar: «Teamet arbeider recovery-orientert og bidrar til å bedre brukernes livskvalitet.»
Den enkeltes behov
Deltakerne oppsummerte teamets arbeid som at «her tar de tingene i henda og gjør noe med det.»
– Vi ble ordentlig rørt da vi fikk rapporten presentert. Det var utrolig gøy å få så nyanserte og konstruktive tilbakemeldinger fra brukerne, forteller teamleder Tjelta.
Brukerne setter spesielt stor pris på at teamet tar utgangspunkt i den enkeltes behov og at alle får et individuelt tilpasset tilbud. Teamet arbeider ambulant og er på hyppige hjemmebesøk. De har en rekke oppgaver, blant annet å opprettholde kontakt med spesialisthelsetjeneste og rusinstitusjon og koordinere tjenester mellom ulike instanser som NAV, LAR og hjemmesykepleie. Viktigst er kanskje å hjelpe brukerne utføre sine daglige gjøremål, som å handle, rydde i hjemmet og delta på sosiale aktiviteter, og gjennom samtale å forsøke å motivere og ansvarliggjøre brukeren på alle livets områder.
Eksistensielle spørsmål
– Personlig ble jeg overrasket over at brukerne ønsket at vi skulle fokusere mer på det eksistensielle. Mange får spesialisert behandling, men de ønsket å diskutere også mer grunnleggende spørsmål med teamet vårt, forteller Tjelta.
Teamlederen mener det tyder på at brukerne har nær og god kontakt med sine primærkontakter.
Teamet har arbeidet recovery-orientert i mange år, uten at denne merkelappen er blitt brukt. Grunnprinsippet er blant annet at medlemmene i teamet skal oppføre seg med respekt og ydmykhet i møte med brukerne, pårørende og nettverket. Dette er også i tråd med Oslo kommunes verdigrunnlag BRER – brukerorientering, redelighet, engasjement og respekt.
Etablerte normer
Tjelta forteller at teamet, med fagkonsulent Nils Anders Sørnes i spissen, gjennom mange år har etablert normer for hvordan de skal oppføre seg når de møter brukerne, og hvordan de skal agere på hjemmebesøk.
– Det handler om å lytte til det brukeren sier, legge merke til stemningsleie og være vâr for hvilken form de er i. Hjelp skal gis på brukerens premisser, understreker teamlederen.
God behandling i kommunene
Han oppfordrer flere til å ta kontakt med forskningsmiljøer for å få dokumentert noe av det gode arbeidet som gjøres i kommunal sektor.
– I kommunen blir vi ofte litt beskjedne i forhold til spesialisthelsetjenesten. Derfor er det viktig å bekrefte hva vi er gode på og dokumentere hva brukerne mener hjelper dem til et bedre liv. I tillegg må vi dele de gode eksemplene. Slik kan tjenestene utvikles videre, sier Tjelta.
Han mener evalueringsrapporten bekrefter at god ROP-behandling også kan gis i kommunal regi.
Kilde: Psykisk helse og rusteamet i Bydel Gamle Oslo – En forskningsbasert evaluering om recovery