Det fins mye forskning på omfanget av rusmisbruk blant leger – en yrkesgruppe som historisk sett har høy forekomst av bruk av både reseptbelagte legemidler og illegale rusmidler.
Få studier har imidlertid utforsket legenes eget perspektiv på rusmisbruket, eller de sosio-kulturelle faktorene som kan knyttes til den høye forekomsten av rusmisbruk blant leger.
Den danske studien How physicians professional socialisation and social technologies may affect colleagues in substance use disorders ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Addiction Research and Theory. Studien er noe så sjeldent som en kvalitativ studie om hvordan leger opplever sitt eget rusmisbruk og faktorene som kan ha bidratt til det.
Intervju med 12 leger
Den danske forskeren Johanne Korsdal Sørensen rekrutterte deltakerne blant leger med tidligere rusmisbruk ved hjelp av en brosjyre.
I alt tolv personer deltok i studien, hvorav fire var kvinner. Seks av deltakerne var eller hadde vært overleger på den tiden de var i aktivt misbruk, tre var unge leger som ennå ikke var spesialiserte og tre var allmennleger.
Seks av deltakerne hadde alkoholproblemer, hvorav to hadde blandingsmisbruk med reseptbelagte legemidler. Én person misbrukte kokain i tillegg til reseptbelagte legemidler og cannabis. Fem av deltakerne hadde misbruk av reseptbelagte legemidler, som inkluderte blant annet hostesaft, opioider, morfin, kodein, diazepam og betablokkere.
Betablokkere for stødigere hender
Deltakerne i studien oppga at de fryktet å bli avslørt som rusmisbrukere og dermed miste jobb og legelisens.
Bruken av både reseptbelagte legemidler og illegale stoffer ble beskrevet som selvmedisinering for å forbedre prestasjoner under operasjoner, morgenmøter og lignende.
Ett eksempel er kirurgen som fortalte at hendene hans ofte skalv så mye når han skulle utføre en operasjon at han følte det nødvendig å ta betablokkere for å kunne gjøre jobben ordentlig. Han tok prestasjonsfremmende midler for å sørge for at pasienten oppnådde best mulig resultat og for at han selv kunne klatre raskere opp i karrierestigen. Over tid utviklet han et alvorlig rusmisbruk, og endte opp med å miste både jobb og legelisens.
Karrierepress og følelsesmessig stress
Studien viser at jobbrelaterte faktorer som hierarkisk press, følelsesmessige påkjenninger ved å måtte håndtere kritiske pasientsituasjoner og konkurranse på jobben bidro til at deltakerne utviklet et rusproblem.
Funnene viste også at sosiale plattformer forsterket tendensen til at leger ikke søkte ekstern hjelp for rusmisbruket på grunn av frykt for sanksjoner og tap av legelisensen.
Ifølge den danske forskeren identifiserte ikke deltakerne seg med rusmisbruket sitt; det var ikke et bevisst valg av livsstil, men heller et forsøk på å håndtere sårbarhet i en tøff arbeidssituasjon i et arbeidsmiljø der det er lite rom for å vise sårbarhet, usikkerhet og frykt.
Viktig studie
– Dette er en godt gjennomført og viktig studie, sier Anna Belfrage, psykolog og doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, i en kommentar til det danske forskningsarbeidet.
Belfrages doktorgradsprosjekt er innen samme tema. Stipendiaten mener den danske studien både utfyller og bekrefter funnene i forskningsarbeidet hun selv har gjort:
– Vi kar kommet til nokså like konklusjoner. Det som er særlig interessant med denne studien, er bruken av kvalitativ metode, noe som er uvanlig på dette feltet. Det er vanskelig å få denne gruppa i tale, nettopp på grunn av det denne studien viser: Frykten for å vise sårbarhet, sier Belfrage.
Rus som mestringsstrategi
Den danske studien viser at rusmisbruk står langt nede på rangstigen i denne yrkesgruppen og er omgitt av tabuer og taushet, mener psykologen.
I tillegg bekrefter den at mange leger med rusmisbruk bruker rus som mestringsstrategi, noe Belfrage også har villet få frem i sine artikler:
– Vi fant en sammenheng mellom det å ha unnvikende personlighetstrekk, rusbruk og lav mestringsfølelse på jobb, påpeker hun.
Belfrage forklarer at personer med unnvikende personlighetstrekk kan bruke rus for å unnvike stresset som legeyrket fører med seg. Slik bruk av rusmidler fungerer kortsiktig for å håndtere situasjonen der og da, blant annet i eksempelet om kirurgen som brukte betablokkerere for å prestere bedre. På lang sikt, derimot, kan resultatet være rusavhengighet, lavere mestringsfølelse og psykisk uhelse, understreker Belfrage. Hun er opptatt av: Hva kan man gjøre for å hjelpe legene?
Må lære å snakke om det
Belfrage tror at dersom man kan legge til rette for at leger våger å vise sårbarhet overfor kollegaer, har man allerede kommet et godt stykke på vei for å hjelpe denne gruppen.
– Legemiljøet er svært prestasjonsrettet og det er lite akseptert å vise sårbarhet. Dersom man kan vise sårbarhet sosialt, har man en mulighet til å utvikle nye mestringsstrategier, og derved øke mestringsfølelsen og evnen til å håndtere sårbarhet og stress på en bedre måte, mener stipendiaten.
– Det dreier seg om noe så enkelt som å kunne si: «Dette gikk ikke bra. Hva kan jeg gjøre bedre?»
Bør starte i studietiden
Belfrage, som selv er psykolog og jobber mye med teknikker innen kognitiv atferdsterapi, tror mye er gjort dersom man forklarer effekten av stress, hva unngåelsesatferd er og gir opplæring i stressmestringsteknikker.
Dette bør gjøres allerede på medisinstudiet.
– Framtidige leger bør få trene seg på å snakke åpent om vanskelige sider ved studiene, og senere legeyrket, overfor medstudenter og kollegaer, gjerne i grupper. Da er de bedre rustet når de kommer ut i arbeidet, tror Belfrage.
Kilder: Johanne Korsdal Sørensen (2018): How physicians professional socialisation and social technologies may affect colleagues in substance use disorders. Addiction Research & Theory; DOI: 10.1080/16066359.2018.1457654