Sykepleiere som har negative holdninger til rusavhengige gjør en dårligere jobb overfor disse pasientene. Bedre opplæring av sykepleierne gir dem mer motivasjon og bedre tro på effekten av behandlingene skal utføre.
Det er konklusjonen til sykepleier Kristin Haugskott Tiller. Hun har gjort en generell litteraturstudie om hva som påvirker sykepleieres omsorgsytelse overfor rusavhengige pasienter.
Har lest 13 studier
Tiller har gjort en gjennomgang av 13 studier som hun har hentet fra Medline og Psykinfo. Arbeidet er en bacheloroppgave som hun var ferdig med under sykepleierutdannelsen ved Høgskolen i Levanger i år. Tiller ville se om det var sammenheng mellom sykepleiernes kunnskap om ruslidelser og rusavhengige og den holdning de møtte pasientene med.
Blant sykepleiere ble det avdekket mangel på kunnskaper om rusmidler og behandling av rusavhengige pasienter, negative holdninger og et behov for mer opplæring om rus. Negative holdninger overfor rusavhengige førte til at sykepleiere var mindre motiverte til å yte omsorg av høy kvalitet.
Kan ikke nok
Konklusjonen til Tiller etter å ha vurdert mange internasjonale studier, og til slutt endte opp med 13 relevante studier fra de 11 siste årene, er at mange sykepleiere har mangelfulle eller feilaktige kunnskaper om rusmidler og –bruk. For eksempel:
• anbefalt antall alkoholfrie dager per uke,
• maksimalt daglig inntak av alkohol for menn, ikke-gravide kvinner og gravide kvinner
• om pasienter med dobbeltdiagnoser
• kunnskaper om intervensjonsstrategier i forhold til behandling av rusavhengige pasienter,
• rusmidler som benzodiazepiner, amfetamin og metadon,
• identifisering av abstinenssymptomer og om avrusing.
I en studie kom det fram at flertallet av sykepleierne følte at de hadde nok kunnskap om alkohol og alkoholavhengighet, men de synes at de hadde for lite kunnskaper om bruk og avhengighet av andre psykoaktive rusmidler.
Føler seg trygge
På den annen side ble det også funnet at sykepleieres kliniske evner i forhold til behandling av pasienter med rusproblemer viste seg å være tilstrekkelige. Flertallet mente at de hadde gode praktiske evner og teoretiske kunnskaper om rusmisbruk, abstinenser, tegn og symptomer på rusintoksikasjon, heroinoverdose og alkoholavhengighet. Sykepleiere mente at de visste nok om problemer forårsaket av rusmisbruk og at de følte seg trygge på sine ferdigheter til å yte omsorg av høy kvalitet.
Likevel ble det rapportert av sykepleiere at de synes at rusavhengige pasienter er vanskelige å jobbe med. Det følte seg ukomfortable i relasjoner til denne pasientgruppen. Årsaken var frykt for å bli smittet av rusrelaterte infeksjoner som HIV og hepatitt, og for å bli utsatt for vold og manipulasjon.
Mange sykepleiere synes også at rusavhengige pasienter er besværlige, fordi de mente at de forstyrret avdelingens rutiner. Alkoholproblemer ble oppfattet som et emosjonelt vanskelig tema å snakke om, både for pasienten og sykepleieren. Det gjorde det krevende å jobbe med alkoholavhengige pasienter. I tillegg ble høyere prioritering av andre helseproblemer foran alkoholproblemer vektlagt mer av sykepleiere.
Har liten toleranse
Negative, pessimistiske og stereotypiske holdninger overfor mennesker med stigmatiserte sykdommer, som hepatitt C, Aids og brukere av psykoaktive rusmidler, ble oppdaget blant sykepleiere. Det kom også fram at enkelte sykepleiere hadde liten toleranse ovenfor rusmidler og rusbruk. Akuttmedisinske sykepleiere og leger viste seg imidlertid å ha mer optimale holdninger overfor denne pasientgruppen.
– Mer opplæring øker sykepleieres kunnskapsnivå. Dette gir større motivasjon og kompetanse til å diskutere og kartlegge rusproblematikk med pasienter og større optimisme angående behandlingseffekt, sier Tiller.
Selv hadde hun ingen undervisning i rusproblematikk og noen få forelesninger i psykisk helse, da hun tok sin treårige sykepleierutdanning.
Inspirert av Danmark
Interesse for problemstillingen rundt holdninger og utøvelse av sykepleierfaget kom da hun hadde studieopphold på en rusinstitusjon i Danmark
– Mine opplevelse var at her hadde den en annen filosofi rundt behandling. Skadereduksjon var viktig blant annet ved mange lavterskeltilbud. Det handler ikke bare om å godta at noen pasienter ikke greier å holde seg rusfrie under behandling, men også å møte pasienten der han eller hun er ut fra sitt rusbruk og generelle livssituasjon og sosiale forhold. Et helhetlig bilde av mennesket med tro på at mennesket er godt, simpelthen fordi det er et menneske, og at man har tiltro til at pasienten selv kan ta avgjørelser for å skaffe seg et bedre liv. Det motsatte er å ha en dømmende holdning og kriminaliseringsmentalitet overfor rusavhengige mennesker, slik som trenden har vært i norsk ruspolitikk og helsevesen, sier Tiller.
Hun trekker fram at å basere sin tilnærmelse til rusavhengige pasienter på et humanistisk menneskesyn var noe som viste seg i flere studier å være det mest ideelle. Dette førte blant annet til at pasienten opparbeidet seg en større tiltro til sine egne evner og ressurser til å ta gode valg og å skaffe seg et bedre liv. Det viste seg også at sykepleiere som ytte omsorg ut fra et humanistisk menneskesyn ytte bedre omsorg overfor denne pasientgruppen.
– Hva kan disse funnene brukes til?
– Den stigmatiseringen jeg antok fantes blant sykepleiere ble bekreftet, selv om studiene jeg gjennomgikk er fra mange land i Vesten. Ruspolitikk og –holdninger er i endring, så at studiene jeg har brukt er opptil 11 år gamle kan være en svakhet ved oppgaven. På den annen side er sykepleiere i hvert enkelt land påvirket av sin kultur. Sånn sett kan vi si at holdningene generelt til rusavhengige er negative. Og at mange sykepleiere tar med seg negative holdninger til rusavhengige pasienter inn i jobben med disse gruppene. Det sier seg selv at dette ikke bra med tanke på kvaliteten på jobben sykepleierne skal gjøre. På den annen side viser studier også at sykepleiere som får skolering i rusfaglig arbeid endrer sine holdninger. Det er derfor viktig at ledere som rekrutterer sykepleiere vet hva slags kompetanse sykepleierne har og hva som bør til for på styrke deres holdninger, sier Tiller.
Vil inn i rusomsorgen
Hun ønsker mer forskning på temaet og at ledere for sykepleierutdanninger bør fokusere på å øke kommende sykepleieres kunnskaper om rus. Ledere for helseinstitusjoner bør sørge for at sykepleierne har gode nok kunnskaper om rus slik at de kan oppdage rusproblemer hos pasienter på et tidlig tidspunkt.
– Funnene kan også brukes av politikere som argumentasjon for å implementere skadereduksjonsstrategier i rusomsorgen, sier Tiller.
Selv er hun ansatt på Avdeling for hjerneslag på St. Olavs hospital – hvor hun sier at hun trives godt – men vil gjerne søke seg til rusfeltet når hun får mulighet til det.
Rapport om behandleres syn på rusproblemer
En rapport fra 2007 tok for seg samme tematikk som Tiller så på i sin litteraturstudie.
Prosjektleder og klinisk sosionom Kåre Øvreness ved Lovisenberg DPS og overlege Kjell-Petter Bøgwald ved Diakonhjemmet innhentet opplysninger fra 27 polikliniske sentre, primært i daværende Helse Øst, for å se på behandleres syn på rusproblemer i psykisk helsevern og i rusfeltet.
De fant blant annet at kvinnelige behandlere (ikke bare sykepleiere) i psykisk helsevern hadde en tendens til å ville distansere seg fra arbeid med pasienter med rusproblemer.