«Frykt» er ordet deltakerne i en ny studie brukte oftest når de skulle beskrive hvilke tanker og følelser de opplever i situasjoner med aggressive pasienter. Frykten handler like mye om redselen for selv å bli skadet, som engstelsen for å påføre pasienten skade, viser den ferske undersøkelsen fra Italia.
- Problemet er at jeg blir redd for å skade pasienten fordi jeg ikke alltid greier å vurdere min egen styrke når vi står midt i situasjonen, fortalte én av sykepleierne i studien.
I tillegg rapporterte sykepleierne at de fryktet å ødelegge det terapeutiske samarbeidet med pasienten når de måtte bruke tvang overfor ham eller henne.
Økt oppmerksomhet
Aggresjon og vold mot helsepersonell ved akuttpsykiatriske avdelinger får stadig økt oppmerksomhet fra forskere. Studier har antydet at pasienters aggresjon kan være trigget av usikkerhet og mangel på personlig og profesjonell kompetanse hos pleierne.
Litteraturen sier lite om hva psykiatriske sykepleiere tenker og føler når de møter en utagerende eller aggressiv pasient. I den nye studien har en gruppe forskere stilt 33 sykepleiere ved ulike akuttpsykiatriske enheter i Italia spørsmål om slike pasienter.
Deltakerne i studien var i all hovedsak kvinner, som forfatterne påpeker reflekterer kjønnsfordelingen blant psykiatriske sykepleiere i Italia. Gjennomsnittsalderen var 40 år, og sykepleierne hadde i gjennomsnitt ni års erfaring fra den akuttpsykiatriske enheten de jobbet ved.
Lite kunnskap om dobbeltdiagnose
Sykepleierne oppga at de følte mer frykt og usikkerhet i møtet med pasienter med ROP-lidelser, sammenlignet med andre pasientgrupper.
- Du kan skape en allianse med en psykiatrisk pasient, der han eller hun forstår at dersom de angriper deg når de har det vondt, kan de skade deg. Men pasienter som er avhengige av rusmidler har ingen regler, sa en deltaker.
Ifølge forfatterne har ansatte ved psykiatriske enheter i Italia lite kjennskap til ROP-pasienter. Det er bare i de senere årene at personer med psykisk lidelse og rusavhengighet har vært omfattet av psykiatrien.
- Pasienter som ikke anses for å være «psykiatriske» innen psykisk helse i Italia, som de som er rusavhengige, blir henvist til akuttpsykiatrien dersom de opptrer aggressivt. Personalet har ikke nok kunnskap til å håndtere denne pasientgruppen, påpeker forskerne.
Forfatterne har ikke skilt mellom ulike grupper av ROP-pasienter.
Ukjente mest skremmende
Ukjente pasienter oppleves som mest skremmende.
- Noen ganger blir vi skremt av hva vi har hørt om pasienten og så viser det seg at vedkommende ikke var så aggressiv likevel. Vi har mindre frykt overfor pasienter vi kjenner - mitt inntrykk er at vi skaper færre fryktfantasier omkring han eller henne, sier en av deltakerne i studien.
Deltakerne rapporterte at de forsøker å forstå grunnen til den aggressive atferden til pasienten og å ha empati med vedkommende. Når empatien uteblir, opplever sykepleierne ofte sinne, noe som kan være vanskelig å akseptere for ham eller henne.
- Jeg blir redd for å ha upassende eller overdrevne reaksjoner på situasjonen, fortalte en av sykepleierne i studien.
Like erfaringer i Norge
Thor Egil Holtskog, psykiatrisk sykepleier ved Dikemark og forfatter av mastergradsoppgaven «Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko» fra 2011, gjengir liknende beskrivelser fra sykepleiere ved norske akuttpsykiatriske enheter.
I likhet med sine italienske kolleger oppga de norske pleierne at de ofte følte frykt i møtet med aggressive pasienter, og at de var klar over at deres egne følelser og reaksjoner påvirket atferden til pasientene i stor grad. Deltakerne i Holtskogs studie rapporterte også at de følte seg utilstrekkelige i voldssituasjoner.
De italienske sykepleierne etterlyste mer opplæring i håndtering av aggressive personer, især når det gjaldt ROP-lidelser. De var av den oppfatning at et velfungerende team håndterer vanskelige situasjoner bedre, og ønsket seg mer opplæring i teamarbeid blant helsepersonell i akuttpsykiatrien.
I Holtskogs undersøkelse blir teamarbeid og å ivareta personalgruppen trukket frem som viktige framtidige utfordringer innen norsk akuttpsykiatri.
- Opplæring er nøkkelen til holdningsendringer og bedre klinisk praksis i akuttpsykiatrien. Viktigst er imidlertid mer forskning om årsakene til aggresjon, og bedre kjennskap til brukernes opplevelse av behandlingen de får. Økt kunnskap vil gi pleierne bedre redskaper til å kunne forutsi og forebygge situasjoner som er vanskelige for alle som er involvert, konkluderer de italienske forskerne.
Svakheter
En svakhet ved studien er at undersøkelsen ble gjennomført i kun én region i Italia og hadde et lavt antall informanter. Forfatterne peker på at disse begrensningene gjør at funnene i begrenset grad kan overføres til andre utenfor regionen og utenfor Italia.
Videre kan valget av fokusgrupper som metode utgjøre en svakhet. Forfatterne beskriver muligheten for at deltakerne kan ha pålagt seg selv sensur og tilpasset svarene sine til uskrevne grupperegler.
Kilder:
Camuccio CA, Chambers M, Välimäki M, Farro D, Zanotti R: Managing distressed and disturbed patients: the thoughts and feelings experienced by Italian nurses.J. Psychiatr Ment Health Nurs,2012 Nov;19(9):807-815.
Thor Egil Holtskog: Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko, UiO 2011