At rus- og psykiske lidelser går hånd i hånd er noe «alle» vet. Likevel kartlegger de færreste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) rusproblemer hos pasientene, viser et nylig gjennomført tilsyn.
Mangler kunnskap om rusbehandling
Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP),
tror det er tre hovedgrunner til at ansatte i BUP ikke spør om rus. For det første, mangel på kunnskap om rusbehandling. Hvis pasienten forteller at han eller hun har et rusproblem, vet de ansatte hva de skal gjøre? For det andre, har de tro og tillit til at de faktisk kan hjelpe? Er det mulig å gjøre noe med rusproblemet? For det tredje, mange kan oppleve det som stigmatiserende å spørre barn og unge om rusbruk.
– Å late som om rusproblemet ikke fins er som å stikke hodet i sanden. «Strutsebehandling» er dårlig behandling, fastslår Lien.
Se ROP-TV:
Ledere må sikre kompetanse
Han mener mangel på kunnskap om rus- og rusbehandling er et ledelsesproblem.
– Vi trenger ledere som setter rus på dagsorden i praksisfeltet, og sørger for at ansatte har nødvendig ruskompetanse. Det fins effektiv rusbehandling for ungdom, og det må ansatte i BUP kjenne til, understreker NKROP-lederen.
«Bedrøvelig» utvikling
Helsetilsynet etterlyste også bedre styring og tydeligere ledelse i sin rapport.
– Det er alarmerende at grunnleggende forhold i barne- og ungdomspsykiatrien fremdeles ikke er på stell. I mange år har vi pekt på mangelfull kartlegging av rusproblemer og selvmordsrisiko, men lite skjer. Det er bedrøvelig, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen.
Sjefen betyr mye
Noen lyspunkt fins. Mellom 20 og 30 prosent av BUP’ene drives godt, mener tilsynsdirektøren.
– Sjefen har betydning for kvaliteten på tjenesten. Vi ser at BUP’ene som er godt ledet har gode resultater, forteller Andresen.
God ledelse av BUP
Hva innebærer god ledelse av BUP? Andresen etterlyser ledere som er engasjerte, nysgjerrige, kunnskapssøkende, målorienterte og evaluerende. Og som er glad i folk, ønsker å lede og vil oppnå noe. Tilsynsdirektøren er særlig opptatt av at ledere må sette mål og evaluere. Hvor effektiv er behandlingen av ungdom med depresjon? Hvordan går det med pasienten?
– Ledere må etterspørre resultater av behandlingen, understreker Andresen.
Hvis behandlingen ikke ser ut til å virke, må leder sørge for å skape en åpen og trygg faglig arena hvor man kan diskutere hva man skal gjøre annerledes.