Stort mangfold i hvordan tjenester på ROP-feltet organiseres

Kommunene med utvidet oppdrag

Med innføringen av samhandlingsreformen i 2012 fikk norske kommuner et større ansvar for å yte tjenester til innbyggerne sine, også innen fagfeltet rus og psykisk helse. Forskere ved Høgskolen i Østfold (Hiof) har studert hvordan tjenestene innenfor dette fagfeltet er organisert, sett fra kommunenes perspektiv.

Professor Catharina Bjørkquist utdyper nærmere rundt funnene fra forskningen.

- Med samhandlingsreformen ble mye av ansvaret for pasienter innen rus og psykisk helse skjøvet over på kommunene. Sengeplasser i spesialisthelsetjenesten ble bygget ned og kommunene fikk oppdraget med å overta flere pasienter.

Ulik fagprofil

Det er imidlertid store forskjeller i hvordan kommune- og spesialisthelsetjenesten er bygd opp og hvordan kommunene har styrket sine tjenester.

- Kunnskapsgrunnlaget som har blitt prioritert i kommunene er mer mangfoldig. Kommunene har lagt mer vekt på sosial- og miljøterapeutiskkompetanse. Til sammenligning har spesialisthelsetjenesten hovedsakelig et mer ensartet medisinsk kunnskapsgrunnlag innen rus og psykisk helse, forklarer Bjørkquist.

Hun mener dette kan by på flere utfordringer. Kommunene på sin side kan mangle nok medisinskfaglig kompetanse og kapasitet inne rus og psykisk helse til å kunne følge opp pasientene, samtidig kan dialogen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten bli krevende.

- Det kan fort ende med at tjenestene sender pasientene mellom seg. Spesialisthelsetjenesten på sin side vil hevde at kommunene bør ha nok kompetanse til å ivareta pasientene, mens kommunen på sin side vil skyve ballen tilbake igjen fordi de mener de ikke har nok kompetanse til å ivareta pasientene.

- Kommunene forteller at de ved flere anledninger blir sittende igjen med de sykeste syke - uten at de har ressurser til å håndtere dem. Det ender ofte med at de kjøper private tjenester, hvor de har mindre kontroll med hva pasientene får av tjenester og hva kommunen faktisk betaler for, forteller Bjørkquist.

Les også: Sammen for bedre hjelp til ROP-pasienter

Organisering er en viktig nøkkel

Overordnet er det en målsetting om at alle pasienter i Norge skal oppleve helhetlige og integrerte tjenester, og at profesjonene i kommune- og spesialisthelsetjenesten skal jobbe tverrfaglig. For at dette skal fungere i praksis ser Bjørkquist behov for å bygge gode organisatoriske og strukturelle rammer rundt tjenestene.

- Relasjonsbygging mellom enkeltpersoner er viktig, samtidig er det sårbart å basere tjenesteutøvelse på enkeltaktører. Det er viktig å bygge opp organisatoriske strukturer som skaper stabilitet. Ledelsesmessig må det settes av tid til samordning, samordningen må ikke være personavhengig. Det må ikke være opp til den enkelte tjenesteyter å sikre samordning. Det må være en støtte i organisasjonen, poengterer Bjørkquist.

Les også: Vil vurdere å slå rus og psykisk helsevern sammen

Individualiseringens dilemma

En annen faktor som har preget helsetjenestene de seneste årene er brukermedvirkning. Pasientens helsetjeneste og Hva er viktig for deg er eksempler på en retning hvor man har lagt fokus over på pasientens deltakelse og involvering i egen behandling. Bjørkquist tenker det er viktig å ivareta pasienten og dennes behov som en rettighet, samtidig skaper den økte individualiseringen noen dilemmaer.

- Gjennom denne typen kommunikasjon skapes det en stor forventning om individuell valgfrihet. En valgfrihet som ikke er reell. Tjenestetilbudet varierer stort mellom kommunene, og det er store forskjeller på hva kommunene har å spille på. I noen kommuner har man mange frivillige aktører som bistår inn på tjenesteområdet, i andre kommuner finnes det ingen, sier hun.

Utfordrende med mange føringer

I den nylig utgitte e-boken Statlig politikk og lokale utfordringer: Organisering av tjenester innen rus og psykisk helse skriver dere at det foreligger rundt 70 retningslinjer, veiledere, rapporter og beskrivelser av pakkeforløp som er relevante for tjenestene på området.

Hvilken effekt har disse føringene hatt for organiseringen av tjenestene?

- Alle disse føringene åpner for stort rom for lokal fortolkning. Det er ikke klart hva som skal prioriteres og det blir opp til kommunene å vurdere hvordan de tar i bruk og benytter seg av rapporter, veiledere og lignende. Fordelen er at den lokale konteksten kan få stor betydning, sier Bjørkquist.

Det er imidlertid en utfordring når de lokale virksomhetslederne skal manøvrere seg blant føringer og veiledninger. Norske kommuner varierer i størrelse, og langt fra alle har ressurser til å gjennomgå all dokumentasjon som foreligger for fagfeltet.

- Det går med mye tid til søking etter riktige organisatoriske løsninger, behandlingstiltak og metoder. Mange er stadig på let, både ved å gjennomgå nasjonale føringer og ved å undersøke hva andre gjør. I kommuner hvor de har kapasitet til det, brukes det mye tid på å sette seg inn i føringene. Hos andre baserer man seg på tidligere praksis. Det er absolutt et behov for å forenkle veiledersystemet, mener Bjørkquist.

Hun mener det er på tide at sentrale helsemyndigheter kommuniserer mindre tvetydig og avhjelper kommunene.

- Det må bli enklere for kommunene å gjøre prioriteringer. Dette kan man få til vet at det settes opp kvalitetskrav for tjenestene. Samtidig må det settes minstestandarder for ressurser på feltet rus og psykisk helse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Per i dag fordeles midlene til psykisk helse ulikt i forskjellige kommuner. For å sikre god ressurstilgang må midlene øremerkes psykisk helse og rus, og det må også sikres at ressursene forblir etter at øremerkingen av midlene eventuelt opphører, sier Bjørkquist.

Les også: Ny modell for psykisk helsevern i Valdres

Medarbeidere på feltet strekker seg langt

Avslutningsvis, er det noe som har overrasket deg gjennom forskningsarbeidet dere har utført?

- Vi hadde forventet å se større forskjeller mellom store og små kommuner. Den lille kommunen vi har studert, leverte godt integrerte tjenester til brukerne. De var lite opptatt av organisatoriske grenser, hadde et godt samarbeid på tvers av tjenestene og løste brukernes problemer på en pragmatisk måte.

- Videre var det overraskende å se hvor langt de ansatte på fagfeltet strekker seg. Hvordan de forsøker å kompensere for sviktende organisering. De gjør en stor innsats for å yte tjenester til målgruppen, oppsummerer Bjørkquist.

Les den nye e-boken: Statlig politikk og lokale utfordringer: Organisering av tjenester innen rus og psykisk helse