Tallene er nedslående og har vært det i årevis. Forskning har ettertrykkelig slått fast at mennesker med psykiske lidelser lever 15-20 år kortere enn normalbefolkningen.
– Når mennesker med alvorlig psykisk lidelse lever to tiår kortere enn resten av befolkningen, kan vi snakke om et veldig stort gap i levealder. Dette er svært alvorlig, påpeker professor og psykiater Anne Høye fra Universitetet i Tromsø.
Høye holdt innledningsforedraget på årets ROP-dag, hvor tema var fysisk helse. Mer enn 450 deltakere var samlet på Oslo kongressenter for å høre om hva man kan gjøre for å redusere gapet i levealder mellom ROP-brukere og resten av befolkningen.
Rus dobler dødeligheten
Mennesker som har en ruslidelse i tillegg til alvorlig psykisk lidelse, har enda lavere forventet levealder. Forskning har vist at dersom pasienter med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon har en samtidig ruslidelse, dobles dødeligheten.
Høye kaller forskjellen i dødelighet og levealder for noen pasientgrupper «ekstrem». Dødeligheten blant pasienter som har samtidig schizofreni og ruslidelse er åtte ganger høyere enn blant normalbefolkningen. Menn som har både schizofreni og en alvorlig ruslidelse har en forventet levealder på rundt 45 år.
Det er særlig blant de yngste aldersgruppene at dødeligheten er høy. Den økte dødeligheten skyldes både naturlig og unaturlig årsaker. Sistnevnte omfatter blant annet overdoser, selvmord og ulykker.
Hjerte- og karsykdommer tar flest liv
For mennesker med alvorlig psykisk lidelse er somatisk sykdom den viktigste årsaken til tapte leveår, og det er særlig hjerte- og karsykdommer som reduserer levealderen.
– Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har flere risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdom. I denne pasientgruppa er det flere som røyker, de har dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet og lav sosioøkonomisk status, forklarer Høye.
I tillegg kan det hende at medikamenter som nevroleptika, som gis mot den psykiske lidelsen, forverrer den fysiske helsen. Mange antipsykotiske medisiner, for eksempel, kan gi rask og stor vektøkning.
– Det er enorme forskjeller i hvordan folk reagerer på det samme medikamentet. Behandlere må være årvåkne på individuelle forskjeller i vektøkning, og vi trenger mer forskning på hvilke konsekvenser nevroleptika har for fysisk helse, sier Høye.
Får mindre og dårligere behandling
Flere risikofaktorer kan forklare noe, men ikke all overdødelighet. Høye mener vi må erkjenne at pasienter med alvorlig psykisk lidelse får dårligere behandling for somatiske lidelser enn resten av befolkningen. Det tar lengre tid å utrede sykdommer, de får tilbud om færre diagnostiske prosedyrer og det tar lengre tid fra sykdom oppdages til operasjon.
– Er systemene så adskilt at vi ikke klarer å fange opp somatisk sykdom hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse? Eller tenker behandlere at man ikke skal «mase» med fysisk helse når pasientene sliter så mye psykisk? undrer Høye.
Hva kan man så gjøre for å redusere gapet i levealder? Dessverre fins ingen «quick fix». Høye mener vi må tidlig inn og tenke langsiktig. Livsstilsendringer er nødvendige, og det trengs mer forskning for å dokumentere hvilke tiltak som kan ha mest effekt for å få bedre kosthold og mer fysisk aktivitet. Men det må også jobbes med holdninger i helsesektoren, mener Høye. Vi må bry oss om den somatiske helsen til alle pasienter.