– Vi har måttet bruke en del tid på å markedsføre oss selv. Ikke mange visste om oss, og vi måtte jobbe for å få pasienter, forteller Thomas Lundqvist, psykolog i femti prosent stilling i nyetablerte ACT Haugesund.
Lundqvist er én av rundt femti deltakere på den første samlingen i opplæringsprogrammet i ACT/FACT-metoden på Gardermoen i midten av juni. Det er Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) som har utarbeidet programmet, på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Les også: Opplæring i ACT/FACT
Like før jul i fjor ble evalueringen av ACT-team i Norge ble lagt frem. Resultatene viste at oppfølging av ACT-team hadde bidratt til en halvering av antall døgnopphold i psykisk helsevern og en halvering i bruk av tvang.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team
Da evalueringsresultatene ble kjent, var helsemyndighetene raskt ute med å love flere oppsøkende team. Regjeringen bevilget ytterligere 10 millioner kroner til finansiering av nye team.
Les også: Helseministeren lover flere ACT-team
Ulik hverdag
I presentasjonsrunden ble det tydelig at forskjellen mellom teamene er store. Noen FACT-team er helt i oppstarten, andre har allerede rundt 200 pasienter. Noen team har ansatte som er jevnt fordelt mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten, andre har kun ansatte fra spesialisthelsetjenesten.
Noen team legger stor vekt på å komme seg ut av kontoret og møte pasienten der de er, andre har ansatte som fremdeles ikke har møtt pasienter utenfor sykehuset. Noen få team har ansatt brukerspesialist og jobbspesialist, de fleste teamene har ikke disse medarbeiderne på plass. De færreste har fått formell opplæring i ACT- eller FACT-metoden.
– Det viser at det er stor behov for et nasjonalt opplæringstilbud, sier Kari Nysveen, opplæringsansvarlig i Kompetansetjenesten ROP.
Utveksle erfaringer
I løpet av seks samlinger á to dager skal deltakerne lære om ACT/FACT-metoden og høste erfaringer fra «nye» og «gamle» team. Det ser Lundqvist og hans kollegaer i ACT-teamet i Haugesund frem til.
– Vi startet ACT-teamet uten å ha fått noen formell opplæring i metoden. Vi brukte vel en måned på å lese oss opp, så var det bare å begynne. Jeg håper å få mange svar og gode råd her i dag, sier Helle Merete Leipart, psykiatrisk sykepleier i ACT Haugesund.
Teamet i Haugesund ble etablert ved nyttår, har fire fulltidsansatte, fikk sine første pasienter rundt mars og er etablert som et treårig prosjekt. Foreløpig har teamet 10-12 pasienter, men målet er å få 45 pasienter i løpet av året. Lundqvist og Leipart mener henvisningssystemet har vært den største utfordringen hittil – og at de startet opp uten merkantil ansatt i teamet.
Friske opp kunnskap
Thomas Jakobsen representerer de etablerte teamene. Han er nyutpekt teamleder for ACT i Tromsø, et team som er blitt et permanent behandlingstilbud etter å ha levert gode resultater i mange år. ACT Tromsø har rundt 35 pasienter.
– Selv om vi har holdt på lenge, ser jeg frem til å få en grundig gjennomgang av ACT-modellen. Jeg er vel ikke de flinkeste til å bla i håndboka, medgir Jakobsen.
På programmet den første samlingen var teoretisk beskrivelse av ACT- og FACT-modellen. I tillegg var teamledere fra godt etablerte team invitert for å dele sine erfaringer fra å jobbe i ACT- og FACT-team. Ikke minst var det satt av tid til at de ulike teamene skulle bli kjent med hverandre og utveksle erfaringer.
Neste samling i opplæringsprogrammet er 8. og 9. september. Målgruppen for tilbudet er ansatte i nye team, nyansatte i etablerte team og de som planlegger å etablere nye team.
Les også: Ny ACT-håndbok 2.utgave