På veg hjem fra avslutningsfesten med kollegaene i departementet, passerte Jonas Gahr Støre en mann som lå på fortauet. Han hadde dekket seg til med noen pledd og plastsekker, foran ham var det et krus og en plakat med spørsmål om noen kronestykker.
Feilaktig bilde
– Bak fillene banket et hjerte, sier eks-statsråden. – Mennesker lever sine liv på ulike måter, men behovet for å bli sett, forstått og møtt ligger i oss, uansett om vi er friske eller syke.
Foran 500 deltakere på Rusfeltets årlige fagkonferanse denne uken oppsummerte Støre sitt år som helse- og omsorgsminister. Han la hovedvekt på rus og psykisk helse.
– Mennesker er ikke sitt rusmisbruk eller sin psykiske helse. Mennesker er mye mer enn det åpningsbildet de presenterer eller det første glimtet mange av oss benytter til å skaffe oss et ofte feilaktig bilde av en person, sier Støre.
Var noens sønn
Mannen på fortauet som Støre passerte var kanskje psykisk syk. Eller rusavhengig. Eller begge deler. Støre vet ikke sikkert. Men han vet at mannen var noens sønn, bror eller kanskje far. Mannen var også en person som hadde og sikkert har en drøm for livet sitt. Bak fillene banker et hjerte, under det tjafsete håret jobber og virker en hjerne.
– Et tydelig utviklingstrekk ved rusdebatten i Norge er at vi har fått mange sterke talerør for brukerne. Og det flott er at de ikke alltid er enige. De kan være innbyrdes uenige, men krystallklare i sitt krav om at fagfeltet ikke skal utvikle seg uten dem. Dette gir jeg meg min fulle støtte til, sier Støre.
Og han hadde ønsket at brukerorganisasjonene for de to feltene kom sammen rundt samme bord – selv har Støre møtt dem for det meste enkeltvis.
– Kanskje er det komplisert å sette dem sammen fordi et menneske ikke alltid har problem innen både rus og psykiatri. Men vi må ha mer åpenhetskultur rundt felles problem, sier Støre.
– Alkohol blir oversett
Det viktigste tiltaket i arbeidet mot rusavhengighet og psykiske lidelser mener han er gjennom forebygging. Det må skapes et samfunn som inkluderer, ikke ekskluderer. Vi må se barn som lider og som utvikler problemer og helsetjenesten må fange opp oss opp før vi utvikler de store, kompliserte vanskene.
Når Støre ser tilbake synes han alkohol ofte har blitt for lite diskutert som rusproblem i forhold til narkotika. Da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikk, Se meg!, ble lagt fram, var dette den første meldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk. Det vil si om alkohol, narkotika, vanedannende legemidler og doping.
– Stoff-feltet tok det meste av oksygenet i etterkant. Barna og alkoholmisbruket ble lite diskutert, også av fagfeltet. Det synes jeg er synd, sier Støre.
Vil ha 200 nye plasser
Regjeringen la opp til at det skal opprettes 200 nye behandlingsplasser i 2014 for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.
– Kjøpt av plasser fra ideelle stiftelser må skje ut fra et regelverk. Det er aldri hyggelig å oppleve at en ikke får plass eller midler. Men enhver regjering på følge regelverk med anskaffelsesprosess. Noen må bli skuffet når behovet er større enn pengene. Utviklingen med 2014-budsjettet gir mer anerkjennelse av leverandørene og flere plasser. Vi legger mer vekt på innhold og samarbeid mellom institusjonene og kommunene. Jeg besøkte nylig en behandlingsinstitusjon i Nordfjord. Det brukerne brukte veldig mye tid og tanker på var hva som ventet dem når de kom hjem til hjemkommunen sine. Slik negativ usikkerhet skal vi ikke ha, sier Støre.
Frykter mer uhelse
Det er varslet at livsstilsykdommene vil øke, der psykisk uhelse og rus vil være en del av våre største utfordringer.
– Derfor trenger vi en bred samfunnsdebatt om hva som hindrer uhelse. Vi vil aldri nå en nullvisjon fordi vi er mennesker. Og vi vet at disse utfordringene ikke løses med ett statsbudsjett. Bomiljø, skolegang, utjevning av sosial forskjell og så videre betyr mye. Vi vil få en dramatisk sentralisering. Dette vil ikke bare gi gode oppvekstvilkår. Ahus skal ha opptak som øker med et Molde hvert år. Denne utviklingen vil prege fagfeltet deres, sa Støre til forsamlingen.
Støre lanserte begrepet passiv drikking, fordi problematisk bruk av rusmidler har store konsekvenser for også andre enn den som drikker. En god barndom varer livet ut. Det gjør en dårlig, også.
– I dag vet vi ikke nøyaktig hvor mange personer i Norge som har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Den viktigste anbefalingen i den Nasjonale retningslinjen fra 2011 for behandling av disse pasientene er imidlertid at uenighet om ansvarsforhold ikke må føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende, sier Støre.
Ønsker mer kvalitet
Hadde han fått fortsette som statsråd ville han ha økt kapasiteten på behandlingen, men først og fremst rettet oppmerksomheten på kvaliteten på tilbudene. Som nasjonale kvalitetsindikatorer, fokus på drop-out og samarbeid mellom kommuner og behandlingssted ved utskriving. Han ville hatt brukerundersøkelser og mer forskning på behandlingsforløp.
– Jeg lytter mest når jeg møter fagfolk som sier at hvis noe skal opp så må noe prioriteres ned. Vi vet at nøden og engasjementet er stort, men da må vi samtidig diskutere hva som er beste vegen å gå, hva er god kvalitet. Den røde løperen må være klar når rusavhengige er motivert til behandling. Dagen etter kan det være for sent. For motivasjon er en vanskelig ting. Den kan vare lenge, den kan vare kort. Vi må være klare, men utrede før vi behandler. Kjapt inn betyr ofte kjapt ut. Starter vi feil behandling går det ofte feil av sted, mener Støre.
Styreleder Erling Pedersen i Fagrådet, som er rusfeltets hovedorganisasjon, sa etter Støres innlegg at han gjerne hadde sett at Støre kunne fortsette som statsråd.
– Ett år ble for lite med tanke på dine visjoner og mål, sa Pedersen til stor applaus fra de 500 deltakerne på den Nasjonale ruskonferansen.
Les også den nye helse- og omsorgsministerens første uttalelser om ROP-feltet