Geir Margido Fredriksen er individual- og gruppeterapeut ved Distriktspsykiatrisk senter i Kristiansund.
– Kan forstås
Fredriksen har blant annet laget ”Mestringsbok for stemmehørere”. Målgruppen er de som hører stemmer, pårørende og fagfolk.
Han mener stemmene har en betydning og at de er mulige å forstå.
Tre til fem prosent av befolkningen hører stemmer. Stemmene kan ses på som en form for indre dialog der man hører sin egen eller en annen persons stemme. Noen ganger er stemmene en enetale, andre ganger opplever den som hører stemmene å være i dialog med stemmen.
Hørte voldtektsmannens stemme
Trebarnsmor Eva (45) er en av de grovt anslått 200 000 personene i Norge som hører stemmer. Hun hører stemmen fra en mann på rundt 45 år. Mannen er aggressiv, kritisk, håner henne og forteller at hun er verdiløs. Det han sier er ofte seksuelt krenkende.
Hun hører også en annen stemme. Den tilhører en kvinne på rundt 80 år. Kvinnen snakker mye om hverdagen, at Eva er håpløs og gjør for lite og at det hun forsøker å gjøre alltid er feil.
Mannsstemmen var den første Eva hørte. Hun var da 13 år, og det var gått et halvt år etter at hun ble voldtatt ved to anledninger av samme mann. Kvinnestemmen kom et halvt år etter mannsstemmen. Eva var redd for at mor skulle oppdage voldtekten.
Mor aldri fornøyd
I barndommen hadde Eva en fraværende far, som hun idealiserte. Moren var avvisende, streng, nedlatende og skiftet ofte sinnsstemning. Eva lærte ikke å stå opp for seg selv eller vise følelser.
– Stemmene stammer fra opplevelser med reelle personer i Evas liv. Mannsstemmen er voldtektsmannen, og kvinnestemmen mor, mener Fredriksen.
Eva knytter stemmene til seksuelle overgrep, omsorgssvikt, skyld og skam knyttet til seksualitet. Hun har dårlig selvtillit og er usikker på seg selv.
– Stemmehøring kan best forstås som en dissosiativ erfaring (manglende sammenheng i hukommelse, bevissthet eller opplevelse av seg selv, red.anm.). Stemmer er ikke nødvendigvis et psykotisk symptom, selv om de kan forekomme sammen med psykotiske symptomer, mener Fredriksen.
– Må lete grundigere
Fordi personer som ikke kvalifiserer til en psykiatrisk diagnose også hører stemmer, mener Fredriksen at det er et problem at biologisk psykiatri som regel ser på stemmehøring som et symptom på sykdom. Og at svaret da ofte blir piller.
– Jeg er ikke i mot medikamentell behandling, men jeg er negativ når medisiner er eneste tilbudet pasienten får og når behandlere ikke leter grundig etter bakenforliggende, individuelle årsaker, sier Fredriksen
Det er ingen vesentlig forskjell i pasientgruppen og ikke-pasientgruppen som hører stemmer, sier han. Ved for eksempel schizofreni kan to av tre pasienter kommunisere med stemmen de hører. Hos mennesker som ikke er pasienter, men som hører stemmer, kommuniserer også to av tre med stemmen.
Går inn i traumene
Forskjellen er mer tydelig ved at ikke–pasienter, som hører stemmer, føler seg mindre maktesløse og er mindre redd for stemmene.
– Men hvorfor blir da noen stemmehørere pasienter og andre ikke?
– Jeg mener det skyldes at de som blir pasienter forholder seg til de bakenforliggende årsakene til stemmene, altså livshendelser som har vært traumatiske. 70 prosent av alle som hører stemmer har vært utsatt for traumer. 85 prosent av barna som hører stemmer har vært utsatt for dette, sier Fredriksen.
Fortsatt gåtefullt
Hans erfaring er at det går an å snakke med folk som hører stemmer – også når de hører stemmer og blikket blir flakkende. Personen kan da høre ”Ikke hør på ham, han er tulling, han kan ikke sine ting”.
– Men dette representerer pasientens redsel for å gå inn i vanskelige ting i livet sitt, mener Fredriksen.