Rapporten Rettsoppfatning i Norge: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen, er utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
I studien ble deltakerne bedt om å vurdere fire ulike typer lovbrudd:
- Seksuallovbrudd
- Narkotikakriminalitet
- Hatefulle ytringer
- Vold og mishandling
Da den forrige store undersøkelsen ble gjennomført i 2010, mente 6 av 10 at vi burde ha strengere straffer i Norge. Nå mener kun 4 av 10 det samme. Flertallet i befolkningen mener straffenivået i Norge er passe.
Overraskende tall
Lars Roar Frøyland, forsker og prosjektleder av NOVA-rapporten, er overrasket over tallene.
- Vi har ingen konkret forklaring på denne utviklingen, men det er to ting som kan spille inn. Det ene er at det faktisk har blitt strengere straffer på en del områder, som ved voldskriminalitet og seksuallovbrudd. Samtidig ser vi at folk ikke kjenner til hvor strenge straffene egentlig er. Da vi spurte folk om de synes straffen ved voldskriminalitet er streng nok, svarer de fleste nei. Men når de får lov til å vurdere straff selv i fiktive lovbrudd, legger de seg under det faktiske straffenivået, sier Frøyland.
En annen årsak, kan være den siste tids debatt rundt ruspolitikk og cannabis.
- Jeg tror det kan smitte litt over. Debatten om straffefrihet og avkriminalisering, kan spille inn på hvordan folk svarer generelt på spørsmål om straff, sier Frøyland.
Strengere straffer ved vold og seksuallovbrudd
I tillegg til voldskriminalitet, vil folk også ha strengere straffer ved seksuallovbrudd. Frøyland mener seksuallovbrudd er et vanskelig farvann.
- Det er vanskelig for folk å skille mellom saker som faktisk ender med en domfellelse og de som ikke ender med domfellelse. Det er mye snakk i mediene om at det er få voldtektssaker som ender med dom, og det kan gjøre at folk får et inntrykk av at også selve straffen er lav, sier han.
Da deltakerne ble bedt om å vurdere ulike lovbrudd, la de seg på linje med faktisk straffenivå ved voldskriminalitet, altså kroppsskade. Ved seksuallovbrudd, la de seg under faktisk nivå. Ved familievold, la de seg langt under.
Les også: Kommunalt fengselsteam følger opp etter soning
Folk bør kjenne til reelt straffenivå
- Bør folk vite hvilket nivå straffene ligger på i Norge?
- Hvis straffesystemet skal ha legitimitet og fungere, ved å ha en allmennpreventiv virkning, må folk ha en viss innsikt i hva straffen egentlig er og hva den innebærer. Her bør det gjøres et informasjonsarbeid. Det er ikke realistisk å tro at alle skal ha full oversikt over alle typer lovbrudd, men folk bør ha en viss innsikt, sier Frøyland.
Les også: Viktig med integrert oppfølging etter fengselsstraff
Støtter straffefrihet ved cannabis
Ved narkotikakriminalitet, var det bruk og besittelse av cannabis, deltakerne fikk spørsmål om.
- Mange mener dette ikke har noe i strafferettsporet å gjøre, og at det ikke burde være straffbart med bruk og besittelse av cannabis. Her ser vi en tendens til at yngre og bosatte i urbane strøk oftere støtter straffefrihet. Så er det også en ikke helt ubetydelig andel som ser strengt på dette, sier Frøyland.
Les også: Dobbelt så mange får psykose etter bruk av cannabis
Positiv til alternativ straff
Flere er positive til alternativer til straff i fengsel, som hjemmesoning med elektronisk fotlenke og samfunnsstraff. Det var sterk støtte til begge deler.
- Her spurte vi ikke om spesifikke lovbrudd, og vi skulle gjerne visst mer om hvilke typer saker folk syns det egner seg for, sier Frøyland.
Les også: - Fengsel funket for meg
Skal folks meninger ha betydning?
- Bør vi ta hensyn til folks meninger om straff i utviklingen av straffepolitikk?
- Det er et veldig interessant spørsmål det er gøy å spinne litt på. Er det politikerne som skal bestemme, eller skal man ta hensyn til hva folk også mener, sier Frøyland.
- Ja, bør man det? Ta hensyn til folket?
- Man burde jo det, tenker jeg. Men det er ikke gitt hvordan det skal foregå.