Spesialist i psykiatri Mette Camilla Moen kartla somatisk oppfølging av ROP-pasienter ved norske poliklinikker i studien Legedekning ved rus- og allmennpsykiatriske poliklinikker, publisert i Den norske legeforeningens tidsskrift i april i fjor.
Studien viser at det er store forskjeller mellom behandlingsinstitusjonene i Norge når det gjelder tilgang til lege og kartlegging av somatisk sykdom hos ruspasienter.
Se ROP-TV: Somatisk sykdom hos rusmiddelavhengige
Studiens funn
Nitti prosent av poliklinikkene svarte på undersøkelsen.
Få klinikker hadde rutiner som sikret at alle pasientene fikk legetilsyn. Bare fem prosent oppga at alle pasienter hadde fått legetilsyn i løpet av behandlingen. Ved 51 prosent av klinikkene ble pasientene indirekte vurdert av lege og/eller et behandlingsteam ved innleggelse.
Det var også få klinikker (19 prosent) som hadde rutine på å ta blodprøver fra pasientene som en del av den psykiatriske utredningen.
Frykter underbehandling av somatisk sykdom
Forfatteren påpeker at selv om mange klinikker ikke tar rutinemessige blodprøver fra pasientene, kan det være at de har rutiner for å utelukke somatiske sykdommer.
Hun frykter likevel at funnene i studien antyder at mange av landets rusklinikker behandler pasienter som burde hatt somatisk oppfølging, eller har pasienter som ikke blir bedre på grunn av underliggende somatisk sykdom som ikke er blitt oppdaget.
Les også: Vil ha trening inn i rusbehandlingen
Tillater større forskjeller for ruspasienter
− Det som kommer fram i denne studien er foruroligende.
Det sier Lars Lien, leder for ROP-tjenesten, i en kommentar til studien.
ROP-lederen viser til idealene for norsk helsetjeneste – at den skal være tilnærmet lik over hele landet, at alle skal ha samme tilgang til lege og andre helsetjenester uansett hvor i landet de bor.
− Vi prøver å ha en mest mulig lik helsetjeneste i hele landet, men vi tillater store forskjeller i legedekning for denne spesifikke pasientgruppa, påpeker han.
Les også: Psykisk syke lever kortere
Myndighetene må sette norm
ROP-lederen etterlyser retningslinjer for hva som er faglig forsvarlig innen rusfeltet fra myndighetene, noe som i dag ikke fins:
− Myndighetene er redde for å sette minimumskrav, all den tid man ønsker å sikre stor grad av selvbestemmelsesrett innenfor behandling, sier han.
Faget rusavhengighet er ungt, og derfor mener Lien det bør settes en norm for hva som er forsvarlig legedekning for ruspasienter.
Les også: Rusbehandling nøkkel til bedre folkehelse
Kortere levetid
Rop-lederen viser også til at overdødeligheten for denne pasientgruppa er høy, med gjennomsnittlig 35 år kortere levetid sammenlignet med den øvrige befolkningen.
− Vi vet at dette skyldes somatiske helseplager som mage/tarm-sykdommer og hjerte- og karsykdommer. Da blir det ekstra viktig at vi har god somatisk legedekning over hele landet for disse pasientene, understreker han.
Må synliggjøre behovet
Lien mener det er viktig at det opprettes nye stillinger i hele helsetjenesten, selv om vi mangler spesialister nå, slik at behovet for legedekning innen rusbehandlingen synliggjøres.
− En kunne tenke seg at deler av midlene fra opptrappingsplanen for rusfeltet brukes til legedekning innen rusomsorgen, avslutter han.
Landsdekkende undersøkelse
Moen sendte e-post med spørsmål til 78 allmennpsykiatriske poliklinikker, 39 ruspoliklinikker og 18 allmennpsykiatriske poliklinikker med rusteam over hele landet.
Forfatteren framhever flere svakheter ved studien. Tallene gir bare et bilde av fordelingen av leger i forhold til andre helseprofesjonelle innen rusbehandlingen, og sier ingenting om hvorvidt bemanningen er adekvat eller ikke. Funnene sier heller ingenting om kvaliteten på arbeidet de utfører.
En stor styrke ved studien er at den var landsdekkende og at svarprosenten var høy.
Kilder: Moen, Mette Camilla. Legedekning ved rus- og allmennpsykiatriske poliklinikker. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, Nr. 6, 5 April 2016; 136:537-9. DOI: 10.4045/tidsskr.14.0776