Kaj Espen Nyland er spesialist i psykiatri og rus-og avhengighetsmedisin, og overlege i et oppsøkende psykoseteam ved psykiatrisk klinikk i Helse Førde. Han husker godt da ROP-retningslinjen kom for ti år siden.
- Jeg husker da den ble presentert, og skulle implementeres. Jeg er redd den implementeringsprosessen ikke ble så god som den kunne ha blitt. Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Ikke bare når det gjelder ROP-retningslinjen, men retningslinjer generelt, sier han.
Kasteballer mellom psykiatri og TSB
- Ut fra min erfaring på arbeidsplassen min, er det fortsatt sånn at pasienter blir kasteballer mellom psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi klarer ikke å ha samtidig fokus. Det er fortsatt en holdning i psykiatrien om at pasienten har ruset seg så mye at det ikke er mulig å behandle psykisk lidelse. Så sier TSB at pasienten er så full av angst at man ikke kommer i posisjon til å behandle ruslidelsen. Vi er ikke i mål med å ha et samtidig og integrert fokus, sier Nyland.
Han kommer med et tenkt eksempel fra somatikken:
- En pasient innlagt på indremedisinsk med en alvorlig lungebetennelse, detter ut av sengen og bryter lårhalsen. Da vil ikke indremedisinerne behandle lårhalsbruddet. De ber ortopedene om hjelp. Det er en utfordring at det ikke er like lett å samarbeide mellom psykiatri og TSB.
Mye positivt har skjedd
Likevel, Nyland ser flere positive ringvirkninger etter ROP-retningslinjen ble lansert. Blant annet at pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk har fått pasientrettighetsstatus.
- Og så har det blitt mer fokus på det helsefaglige perspektivet, i tillegg til det sosialfaglige. Kanskje vi i dag med tyngde kan si at vi har et biopsykososialt syn på ROP, sier han.
Nyland syns også det er positivt at ansvaret for ROP-gruppen er tydelig presisert i retningslinjene.
- Mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og et rusproblem ved siden av, skal følges opp av psykiatrien. Ved mindre psykiske lidelser og et rusproblem, har TSB ansvaret.
Ønsker en revidering av retningslinjen
Nyland legger til at han savner en revidering av retningslinjene der implementeringsfokuset er styrket.
- Kanskje kan en revidering eller nylansering av ROP-retningslinjen være en måte å få fart i fagfeltet på. Det må jobbes mer med holdninger, og en større bevisstgjøring må til. Dette gjelder ikke bare psykiatrien, men også den somatiske delen og politikere, sier han.
Les også: Ny unik tverrfaglig enhet med somatikk, psykiatri og rus sammen
Har skjedd for lite
Ivar Skeie, forsker ved NKROP, syns det har skjedd for lite i spesialistpsykiatrien siden ROP-retningslinjen ble lansert for ti år siden.
- ROP-retningslinjen er i for liten grad fulgt opp, selv om den er ti år gammel. Det er ikke fordi retningslinjen er feil eller ikke treffer behovet og det som er viktig i fagfeltet. Det handler mer om at det er sider ved behandlingen som i for liten grad er blitt justert og dermed ikke er i tråd med retningslinjene, sier Skeie.
Gamle holdninger
Skeie forteller at TSB har kommet lenger i å tenke ROP og å samarbeide med psykiatrien, enn motsatt. Han tror det blant annet handler om gamle holdninger, og om mangel på ressurser.
- Tidligere tenkte man at rusproblemet måtte være under kontroll før det var noen vits i å behandle psykisk lidelse. Det er en holdning som ikke er i samsvar med nyere forskning og behovene i den virkelige verden. Det er behov for å utdype forståelsen av samspillet mellom rus og psykiatri, og hvordan det er vevd inn i hverandre. Det er ikke mulig å ta tak i det ene uten samtidig å ta tak i det andre, sier han.
Les også: Kommunene sliter med å følge statlige føringer for ROP-gruppen
Utredning tar tid
I tillegg kreves det tid og ressurser for å avklare om det ligger alvorlig psykisk lidelse i bunnen. Det krever ofte innleggelse over tid, gjerne flere uker.
- Hvis det er snakk om alvorlig psykisk lidelse, som schizofreni, trenger man kanskje flere måneder. Det kan det være vanskelig å få plass til i et presset system. Det er for få senger, og lite ressurser, sier Skeie, og understreker at det finnes mange eksempler der folk går inn og ut av sykehuset med alvorlige psykoselidelser.
- Personen blir lagt inn, avruses, roer seg, og blir sendt ut igjen. Så konkluderes det med at det er snakk om rusmiddelutløste psykoser som går fort over. Vi vet at alle kan få psykotiske symptomer ved intens bruk av særlig sentralstimulerende. Dette går ofte over etter noen få dager. Dersom pasienten får det gang på gang, er det høy sannsynlighet for at det ligger en alvorlig psykoselidelse i bunn. Da bør man begynne å tenke på om dette kan være noe mer, kanskje schizofreni, sier Skeie.
Svingdørpasienter
Skeie understreker også at det uansett er ugunstig å gå gjennom flere psykotiske episoder. Slike episoder setter spor i hjernen.
- Det er ikke sikkert at man sparer ressurser ved å ta pasientene inn og ut fort, fordi det ikke stabiliserer situasjonen over tid. Svingdørsbehandling legger voldsomt beslag på ressurser i akuttpsykiatrien. I tillegg er det dårlig behandling for pasientens del, sier Skeie.
Positivt med ACT og FACT
- Det er også positive trekk i utviklingen av behandlingstilbudet for ROP-pasientene, sier Skeie og trekker særlig fram at det de siste årene er satset mye på etablering av ACT- og FACT-team i samarbeid mellom helseforetakene og kommunene.
- Dette er svært bra og i tråd med ROP-retningslinjen. Svikten i spesialistpsykiatrien ligger ikke her, men mer i de tradisjonelle psykiatriske avdelingene og poliklinikkene, sier han.