- FACT rus en god ide, hvis teamene også inkluderer folk med psykiske lidelser. Hvis vi får egne FACT rus- og FACT psykoseteam, hvem skal da ta seg av dem som faller mellom? Hvordan skal teamene definere målgruppen sin? Mange har både rus- og psykisk lidelse, og vi bør prøve å behandle begge deler samtidig, sier Bård Grønstøl. Han er psykologspesialist ved ROP Vestfold, og faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Grønstøls erfaring er at mange FACT-team ikke tar inn de dårligste pasientene, dem som har for store rusproblemer.
- Sånn sett har FACT rus en funksjon, og kan gi hjelp til dem som faller utenfor vanlige FACT-team, men noen må ta ansvar for pasientene som ikke passer inn noen steder. Mange syns det er vanskelig å jobbe med pasienter som har store og sammensatte lidelser. De blir en varm potet som kastes videre. Her er det dessverre mye skyving av ansvar, sier han.
Les også: Norges eldste FACT-team vs. en av Norges nyeste team
Et felles ansvar
Psykologspesialisten har vært sentral i utviklingen av en egen sambehandlingsmodell for oppfølging og behandling av pasienter med alvorlige ROP-lidelser i Vestfold. Han forteller at ROP Vestfold kan minne litt om FACT rus.
- Alle som kommer til oss, skal ha rusproblematikk, og vi jobber tverrfaglig og samarbeider mye med andre instanser. Vi ser at det er svært nyttig. Likevel er det noen som faller utenfor uansett. Og hva gjør vi med dem, spør Grønstøl, og legger til:
- Alle som jobber i helsevesenet har et felles ansvar. Det er fortsatt mange i dette landet som faller mellom alle stoler, spesielt folk med tung rus- og psykisk lidelse.
Les også: Etterlyser bedre somatiske tiltak for ROP-pasienter
Ekskluderes fra FACT
Kari Nysveen, faglig rådgiver ved NKROP, sier at hun skjønner veldig godt behovet for å opprette FACT rus-team og andre spesialteam. Nysveen jobber med opplæringsprogrammet ACT og FACT, og har reist mye rundt i Norge og utført fidelitymålinger i FACT-team, også i FACT rus-team. Hun forteller at hun ser behovet for FACT ung og FACT sikkerhet, men er noe mer usikker på FACT rus.
- Jeg tror tendensen rundt om i byene er at psykosepasientene defineres inn i FACT-team. Mange av pasientene med store rusutfordringer i tillegg, og med lavt funksjonsnivå, blir ikke tatt inn i FACT. Så etableres det FACT rus for å gi den gruppen et tilbud, sier hun.
Les også: FACT-fidelitymålinger gir motiverte ansatte og bedre oppfølging
Har ofte psykiske lidelser i tillegg
Nysveen understreker at hun syns det er bra denne gruppen også får et tilbud om tverrfaglig tilnærming og helhetlige tjenester. Men når målgruppen for FACT rus kommer inn i teamet, viser det seg ofte at mange også har en alvorlig psykisk lidelse.
- Den psykiske lidelsen kommer gjerne tydeligere frem når brukeren kommer i et stabilt miljø og blir fulgt opp over tid. Da spørs det om FACT rus er godt nok. Erfaringsvis har rusteam mye kompetanse på rus, og ikke like mye kompetanse på psykisk helsevern, sier Nysveen.
- Skulle man da heller ha inkludert dem som har alvorlig rusproblematikk med lavt funksjonsnivå i vanlige FACT-team? Og kanskje etablere flere ordinære FACT-team i stedet for å lage spesialiserte team, spør hun.
Les også: Klinisk farmasøyt i FACT
Foreslår flere ACT-team
Nysveen foreslår at man kan etablere flere ACT-team i de store byene. Målgruppen for ACT, er mennesker med alvorlig psykoseproblematikk og rusproblematikk, samt lavt funksjonsnivå.
- I Oslo, kunne man for eksempel etablert et bydelsovergripende ACT-team, og så etablert flere FACT-team i bydelene, sier hun.
Det etableres ikke mange ACT-team i Norge for tiden. De fleste velger å etablere FACT-team.
- Hvorfor er det sånn?
- Kanskje fordi FACT favner en bredere målgruppe. Det er også vanskeligere å få til samarbeid med kommune og bydel i ACT, fordi målgruppen har vært så snever, sier Nysveen.
- Det er viktig at vi klarer å fange opp alle, og at ikke noen grupper faller mellom alle stoler. Vi må prøve å lage en benk med plass til alle, legger hun til.