- Vi kaller dem freeworkers, sier Iben Nova Rask, projektleder ved Mændenes Hjem i bydelen Vesterbro i København. Mændenes Hjem er et herberge for hjemløse. Hjemmet har også tilknyttet sprøyterom.
Les mer om det danske sosiale frikortet
Rask benytter seg mye av freeworkers. Et sosialt frikort skal være en enkel måte for vanskeligstilte mennesker å delta i samfunnet på. De kan tjene litt ekstra, uten å ty til kriminelle handlinger for å skaffe penger. Det er ikke snakk om fast ansettelse, men korte oppdrag med pengene rett i lomma. Til sammen har nærmere 5.000 dansker et sosialt frikort.
I Norge, kan ikke mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp tjene noe uten å bli trukket i stønad.
Ved Mændenes Hjem, har Rask tilknyttet rundt 30 freeworkers. De fleste jobber med og holde herberget, sprøyterommet og uteområdet rent og ryddig. I desember, har de også salg av julepynt, og de selger juletrær. Det tjener freeworkerne hundre kroner i timen på. Det er litt mindre enn Rask måtte ha betalt en profesjonell ansatt.
Kun for bedrifter
Eksterne bedrifter kan også hyre freeworkers. En kaffebar i nabolaget står på kundelista. De bruker freeworkers til å rydde bord og uteområdet. Et mikrobryggeri har også brukt freeworkers til å pakke julekalendere.
- Det er snakk om enkle, praktiske oppgaver som avlaster de ansatte. De fleste jobber én til tre timer av gangen. De holder. De blir ofte slitne og mange har dårlig helse, sier Rask.
Det er kun bedrifter som kan benytte seg av freeworkers, ikke private. Arbeidsgiveren slipper å forholde seg til arbeidskontrakt, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og forsikring. Alt dette er bakt inn i frikortet.
Tar mer vare på seg selv
De som jobber for Rask, bruker rusmidler som selvmedisinering. Mange bruker pengene de tjener på illegale rusmidler. Rask understreker at hun ikke bryr seg om hva de bruker pengene sine på.
- En dag så jeg en freeworker på en bruktbutikk. Hun hadde nettopp jobbet for meg én time. Hun brukte pengene på en barbiedukke. Jeg kan ikke engang forestille meg hva den dukken betydde for henne, sier Rask.
Hun har også et eksempel der et par har spart penger til en ferietur til Tyrkia, og en juletreselger som sendte penger hjem til sin mor. Nå har fått en invitasjon hjem til jul for første gang på mange år.
- Jeg har sett sett flere tilfeller der folk har begynt å strukturere livene sine. De kjøper nye klær, går til legen og begynner å ta vare på seg selv. De vil ikke møte opp på jobb med slitte klær, vond lukt og synlige sår, sier Rask.
- Jeg har også sexarbeidere som kommer inn på kontoret mitt, og sier: I dag orker jeg ikke hoppe inn i en bil. I dag vil jeg jobbe med noe annet, sier hun videre.
- Dette er vinn-vinn
- Dette bør vi også etablere i Norge, sier Thomas Kulbrandstad, faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
- Sosialt frikort er en vinn-vinn-situasjon. Her har vi mennesker som ønsker seg ut i aktivitet, og virksomheter som har arbeidsoppgaver de trenger å få utført. Samtidig åpner arbeidsgiver opp for mennesker som i dag står utenfor. Dette kan føre til mange gode menneskemøter der man ser på hverandre med nye øyne, sier Kulbrandstad, og understreker at dette ikke er snakk om veldedighet, men ordinært lønnet arbeid.
- Hvis noen har lyst til å bidra og ønsker å bli sluppet inn i arbeidslivet, bør det være kjempeenkelt å få til. Da må alle de formelle byråkratiske hindrene bort.
Målet er ikke fast ansettelse
- Vil en sånn type ordning gjøre det vanskelig å komme inn i ordinært, fast arbeid?
- Det er klart en problematikk. Her må vi se på erfaringene fra Danmark. Kanskje er ikke målet uansett å komme inn i noe fast jobb. Kanskje handler det bare om å kunne bidra når de har mulighet og lyst. Personen får vist seg frem, og hvis vi snur på det, tenk om frikortet kan føre til fast ansettelse. Det er i så fall en fin bieffekt, sier Kulbrandstad.
Departementet og NHO er ikke positive
Truls Wickholm, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, mener det ikke er hensiktsmessig å innføre sosialt frikort i Norge.
- Sosialhjelp i Danmark er til en viss grad sammenlignbart med sosialhjelp i Norge, men det er også flere ulikheter, begrunner han det med.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), er heller ikke positive til ordningen.
- Omfanget av sosialhjelp er lite i Norge sammenlignet med andre land, som Sverige og Danmark. Dermed er det også mindre relevant å diskutere en form for sosialt frikort slik det skisseres her. Det er også viktig å se ulike ordninger i sammenheng. I Norge er det flere ordninger som søker å kombinere ulike ytelser med arbeid, sier Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO.
