Opplever ikke god nok smertelindring
Personer som mottar LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) får akutte og kroniske smertetilstander på lik linje med den øvrige befolkningen. Dessverre opplever ikke alle å få tilpasset smertelindring.
Smertetilstander er i seg selv et komplekst fenomen. For personer i LAR økes vanskelighetsgraden for effektiv smertebehandling ytterligere.
Det skyldes at medikamentene denne pasientgruppen får i sin daglige behandling allerede opptar reseptorsystemene hvor smerteimpulsene blokkeres. Behandling med tilsvarende virkestoffer for akutte og kroniske smerter vil dermed ikke ha samme effekt, som hos personer som ikke får disse legemidlene til daglig. Smertebehandling av personer i LAR krever at helsepersonell tenker annerledes og tør å ta andre valg.
Eksempler på manglende behandling
Statsforvalteren i Innlandet inviterte nylig til fagdag, hvor smertebehandling av LAR-pasienter var et av temaene.
Her kom det frem flere eksempler på tilfeller hvor personer i LAR ikke har mottatt tilpasset smertebehandling. Samtidig rapporterer helsepersonell, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, at det er krevende og vanskelig å vurdere hvordan man skal håndtere smertetilstander for personer i LAR, siden det ikke foreligger konkrete retningslinjer på feltet.
Ronny Bjørnestad er leder i proLAR Nett, en brukerorganisasjon for personer i LAR. Han sitter med flere eksempler på personer i LAR som ikke har mottatt tilpasset smertelindring.
- Jeg kjenner blant annet til en pasient som nylig fikk operert inn en ny hofteprotese. Han fikk ikke den smertelindringen han trengte og gikk med store smerter i lengre tid. Det er både viktig og riktig at pasienter i LAR får tilpasset smertebehandling, også utenfor sykehuset, poengterer han.
Etterlyser tydeligere veiledning
Overlege Ivar Skeie deler dette synspunktet og påpeker at kunnskapen for å oppnå korrekt smertelindring finnes. Det er også farmasøyt Liv Marit Seljeflot enig i. Samtidig erfarer hun at det fortsatt eksisterer en del usikkerhet blant fagpersoner.
- Det trengs et kompetanseløft internt på sykehusene og spesielt ute på sengepostene. Helsepersonell må bli tryggere og mer vant med å behandle smertetilstander på flere måter, uttalte Seljeflot under fagdagen som ble avholdt ved Sanderud sykehus.
Det er imidlertid ikke kun helsepersonell på sykehusene som har behov for dette kunnskapsløftet. Fra deltakerne på fagdagen ble det formidlet tilsvarende usikkerhet i primærhelsetjenesten.
En fastlege uttrykte tydelig behov for bedre retningslinjer, og viste til at han fikk ulike svar hver gang han henvendte seg til spesialisthelsetjenesten for veiledning om smertelindring av pasienter i LAR.
Skeie erkjenner at det kan være behov for et supplerende produkt, som kan ta for seg konkrete strategier og grenseoppganger knyttet til smertelindring av personer i LAR.
- Det eksisterer tydeligvis en del forvirring og ulik praksis rundt forbi. Smertebehandlingen er ikke omtalt eksplisitt i LAR-retningslinjen, men det bør være mulig å utarbeide en slik veiledning i samarbeid med fagfolk i LAR-systemet og smertemedisinere.
Krever god dialog
Skeie er tydelig på at god kommunikasjon mellom lege og pasient er en suksessfaktor for å gi god smertebehandling.
- Legen må få et best mulig bilde av situasjonen. Er det en spesifikk årsak til smerten? I hvilken setting opptrer smertene, varierer de over tid, hvordan varierer de eventuelt og hvor lenge varer smertene? Det er enklere å håndtere smertetilstandene om det avdekkes en tydelig årsak.
Samtidig er smerter komplisert. Evolusjonsmessig fungerer smerte som et varselsignal om fare eller skade. En tilstand vi får behov for å respondere på for å unngå ubehag. Smerte knyttet til fysiske skader eller sykdommer er vanlig og årsaken lar seg ofte avdekke. I tillegg finnes det også en psykisk komponent, hvor psykiske påkjenninger kan føre til fysiske smertefornemmelser.
- Å behandle smertetilstander krever derfor et biopsykososialtperspektiv. Et perspektiv alle med behandlingsansvar bør ha med seg i møte med alle pasienter, også for personer som mottar behandling i LAR, kommenterer Skeie.
Personer som mottar behandling i LAR møter noen ekstra utfordringer. En bivirkning av behandlingen kan være økt forstyrrelse i kroppens opioidsystem, noe som kan føre til at pasientene blir mer sensitive for smerte. En del kroniske smertetilstander kan dessuten være vanskelige å behandle.
Slik kan det gjøres
Tilhørerne på fagdagen fikk med seg noen konkrete råd for smertelindring av akutte og kroniske smerter hos personer som står på LAR-medikamenter.
Ved lettere til moderate smerter:
- benytt paracet eller NSAID (f.eks. Ibux)
Disse preparatene virker på andre reseptorer enn opioidreseptorene, som allerede er blokkert ved bruk av LAR-medikamenter.
Ved sterkere smerter:
- benytt ikke-opioider
alternativt,
- juster opioidmedisineringen ved å gi hyppigere dosering med mindre mengde
- gi forbigående økt dosering av opioidet, med påfølgende nedtrapping
- administrer regional nerveblokade
- Ved alvorlig sykdom med sterke smerter er det smertemedisinere/palliative medisinere som bør overta behandlingen, presiserte Skeie.
Den engasjerte overlegen lovet videre at han skulle følge opp spørsmålet om mer konkrete råd knyttet til smertebehandling av pasienter i LAR.
- Det er flere fagmiljøer som er dyktige på dette feltet, så jeg skal ta en prat med noen, avsluttet Skeie med et lunt smil.