ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Kompetanseheving
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
Kvinne som ser på vinflasker i en hylle.
De fleste rusavhengige småbarnsmødre, har utviklet en avhengighet før de ble gravide. (Foto: Colourbox)
FOTO: Colourbox

Småbarnsmødre og rus

Mødre med en ruslidelse har de samme ønskene og ambisjonene for sine barn som alle andre. Mens noen får et veldig sterkt håp og en lykkefølelse når de oppdager at de er gravide, blir andre overveldet av bekymringer.

Marte Frimand
21. desember 2021
  • Rus
  • Psykisk helse

Kerstin Söderström er psykologspesialist i Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Hun forteller at kvinner og mødre som har utviklet en rusavhengighet, ofte har vanskelige erfaringer i bagasjen. Det er en overhyppighet av overgrep, svik og ulike typer belastende barne- og ungdomsopplevelser. 

- De fleste rusavhengige småbarnsmødre, har utviklet en avhengighet før de ble gravide. Mange klarer å holde seg rusfri under svangerskapet, men veien til tilbakefall kan være kort. Når livet røyner på, kan det bli vanskelig å stå imot rusen, som har virket så bra tidligere, sier hun.

Psykologspesialist Kerstin Söderström (Foto: Privat)

Uforutsigbart og utrygt

Det er aldri bra for barn å vokse opp med foreldre som ruser seg. Det blir for uforutsigbart og utrygt, understreker Söderström. 

- Foreldrene kan være gode, snille voksne, men de forandrer seg. Det er veldig krevende for barn. Rusen forstyrrer og legger beslag på foreldresinnet. Det som skal være orientert mot barnet, blir negativt påvirket av rusen. Barnet mister det beste foreldrene har å gi, nemlig seg selv. Da blir barnet mentalt forlatt. Det gir opphav til en sterk ensomhetsfølelse, sier hun. 

Les også: Anette vokste opp med en mor med alkoholavhengighet

Vanskelig ensomhet

Mange småbarnsmødre sliter også med ensomhet. Kanskje har de slitt ut nettverkene sine med rusavhengigheten sin tidligere. Når de får barn og skal holde seg nykter, kan de ikke ha kontakt med tidligere rusmiljøer. 

- Savn etter, og behov for et nettverk, er nok ofte til stede i hverdagen. Man skal få dagene til å gå ihop med alt det en unge trenger. Det blir fort underskudd på søvn og man er sliten og trøtt, sier Söderström. 

Småbarnsforeldre trenger andre voksne rundt seg. Både voksne og barn trenger venner, samvær med andre familier og noen som kan hjelpe til når det røyner på. 

- Den ensomheten, tror jeg er en av de store utfordringene med å komme ut av avhengigheten og klare å være en god forelder, sier Söderström. Hun legger til at dette savnet kan bli spesielt stort i julehøytiden. 

- Julen er en tid der foreldrene gjerne ønsker å gi barna gode minner og det man selv ikke fikk. De legger et forventningspress på seg selv. I tillegg kan jula være full av vanskelige minner. 

Den onde sirkelen

- Bekymringer og dårlig samvittighet, er en gjenkjennelig foreldrefølelse. Det er et stort prosjekt å ha ansvar for små liv, sier psykologspesialisten. 

Har man et rusproblem, vet man godt at det ikke er bra, men den onde sirkelen er vanskelig å bryte. 

- Dårlig samvittighet og skam er skrekkelige følelser å leve med. Rus er den beste medisin mot disse følelsene, og så har man gjort det igjen. Man blir fanget i en syklus, sier Söderström. 

It takes a village

Mange syns det er en stor oppgave å be om, og strekke seg ut etter hjelp. Derfor oppfordrer Söderström naboer og nettverk til å være mer oppmerksomme på dem som er alene og som prøver å skape et ok liv for seg og for barna. Det er ofte lite omsorg som skal til for å gjøre en stor forskjell. 

- Vi er ikke alltid så flinke til det. Spesielt ikke nå når samfunnet er nedstengt. Vi lukker oss i enda større grad inne og har nok med vårt. Mange er redde for å bli dratt inn i noe, sier hun, og understreker at vi må snakke mer om hvilket samfunn vi vil ha. 

- Disse mødrene kan få medisin, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og behandling, men varmen og inkluderingen i samfunnet er like viktig. Alt det andre kommer til kort hvis det ikke finnes et samfunn som tar imot og som ser menneskeverdet i alle. 

Mødrene må bygges 

Söderström mener at foreldrerollen må få større oppmerksomhet i behandlingssituasjonen. 

- Barnet er et nytt liv som er vakkert og uskadd. Det ligger en voldsom kraft og vilje i å få skikk på livet i denne perioden. Det er et endringspotensiale som behandlingsopplegget må ta aktivt i bruk, sier hun.

- Så er det ikke sånn at det stiger en mor ut av asken til en tidligere alkohol- eller narkotikaavhengig. Vi må bidra til å bygge foreldreskapet. Kanskje er det nettopp denne sjansen man har for å håndtere rusproblemet. Hvis samfunnet i tillegg bryr seg og tar imot, så er sjansen enda større. 

Sist oppdatert 22. desember 2021

Se også

  • Kjersti Stenberg, Lola Peris, Lars Lien og Néstor Szerma avbildet utendørs med trær i bakgrunnen.

    Til Norge for å lære

    I Spania er det lite tverrfaglig samarbeid på ROP-feltet (rus og psykiske lidelser). En liten delegasjon kom i sommer på besøk for å få innblikk i hvordan det norske tjenesteapparatet er bygd opp.
    • Rus
    • Psykisk helse
    • Om NKROP
  • Heming Olsen-Bergem ser inn i kamera og smiler

    Ønsker å bedre ROP-gruppens rettigheter til tannbehandling

    Tannhelseloven som gjelder i dag, er fra 1984. Nyvalgt president i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem, mener det er et stort behov for forbedring, spesielt for ROP-gruppen. Nye lover,...
    • Rus
    • Psykisk helse
    • Fysisk helse
  • Bedre samarbeid med den nye LAR-retningslinjen

    Det norske systemet for LAR er veldig bra. De fleste pasientene er fornøyde. Så er det noen som ikke er fornøyde, som har opplevd ikke å bli hørt. Forhåpentligvis vil de nye retningslinjene føre ti...
    • Behandling
    • Rus
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2022 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP