Av omkring 6000 mennesker uten fast bopel i Norge, regnes rundt 10 prosent – 600 personer – som «kronisk bostedsløse». Det er fullt mulig for Norge å gi denne gruppen varig tak over hodet i løpet av de neste 18 månedene, ifølge Sam Tsemberis, grunnlegger av metoden Housing First og leder for organisasjonen Pathways to Housing i New York. Tsemberis var hovedtaler på Housing First-konferansen som ble arrangert i Bergen i slutten av april.
– Det er lite sannsynlig at vi klarer å fikse alle årsakene til hjemløshet, men selve bostedsløsheten kan vi fikse raskt, sier Tsemberis.
Nasjonal konferanse Housing First ble arrangert 20.-21. april 2015 i Bergen.
Arrangørene var Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet/NAV og Husbanken.
Bolig er en menneskerett
Hovedprinsippet i Housing First-metoden er at bolig er en grunnleggende menneskerett, ikke en belønning for god oppførsel. Tidligere har man tenkt i trappetrinn – personen skal stabiliseres før han kan gå et steg videre opp trappen, hvor egen bolig rager helt øverst, forklarer Tsemberis.
– I Housing First er det ut med trappen og inn med heisen. Brukerne skal få bolig med en gang, understreker han.
– Målet er å få slutt på bostedsløshet, ikke hjelp til å takle bostedsløshet bedre. Det er noe helt annet enn tiltak som herberger og matutdeling, hvor hensikten er å gjøre hverdagen enklere for de bostedsløse. Herberger og hospitser gir folk tak over hodet, men gjør ingenting med det grunnleggende problemet – mangel på egen bolig.
Les også: Housing First - utfordrende i Norge
Recovery-orientert metode
Å gi brukerne valgmuligheter, er helt sentralt i Housing First-metoden. Ideelt skal brukerne kunne velge både hvor de ønsker å bo og hvordan boligen skal møbleres. Det handler om recovery i praksis.
– Når personen opplever selvbestemmelse, sås de første frøene til recovery. Housing First handler om å spørre folk hva de ønsker, ikke fortelle dem hva de trenger, påpeker Tsemberis.
Les også: Hva bidrar til recovery?
Stramt leiemarked i Norge
Han understreker at det er forskjeller mellom Norge og USA, og Nord- og Sør-Europa. Markedet for utleieboliger er mindre i Norge enn i for eksempel Spania og Italia, og det kan være færre boliger å velge mellom.
Med valg av bolig kommer også ansvar og plikter.
– Vi skal hjelpe folk til bolig de ellers ikke ville hatt råd til, men vi skal ikke frita dem fra pliktene de har til å være gode naboer. De må forholde seg til leiekontrakter og husordensregler som alle andre, sier Housing First-grunnleggeren.
Les også: Et nytt liv med bolig
Aksepter tilbakeslag
Alle lykkes ikke i sin første bolig. Ofte må to eller tre eller flere bosteder til før bosituasjonen blir stabil.
– Noe av det mest utfordrende er å tolerere tilbakeslag. Når bosituasjonen feiler, skal vi støtte opp om brukeren, men vi skal ikke fikse problemet for dem. Det vil være å frata dem en mulighet til å lære. Vi må gi folk mulighet til å feile med verdighet, mener Tsemberis.
Aksept for tilbakefall og mislykkede bo-opphold er en viktig del av Housing First-metoden. Helt sentralt er at brukeren kan miste boligen, men han mister ikke oppfølging fra teamet. Housing First-teamet er forpliktet til personen, ikke boligen.
Obligatoriske hjemmebesøk
Tsemberis hadde flere råd og anbefalinger til de som ønsker å arbeide etter metoden. Han fremhevet viktigheten av at ansatte drar på hjemmebesøk, og at hjemmebesøkene må være obligatoriske. Han anbefalte også team-organisering, hvor hele teamet er ansvarlig for brukeren. Og han oppfordret til å lage kriseplaner i «fredstid».
– Dette er mennesker som har vært i kriser før. De har god peiling på hva som vil kunne hjelpe dem når nye kriser kommer – for de kommer! Målet er at det skal gå lengre mellom hver gang, sier Tsemberis.