Alix Hind trodde aldri hun skulle bli rusavhengig. Hun endte med å bruke heroin, crack og kokain i tolv år.
I artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Dual Diagnosis – The drugs, the NHS, recovery and me – forteller hun om hvordan brukerne fant nye veier for brukermedvirkning – og hvordan hun fant tilbake til seg selv.
Ble med i brukerrådet
I 2008 var Hind i behandling ved John Storer Clinic ved Highbury hospital i Nottinghamshire. Der ble hun med i brukerrådet. Det består av ti representanter som møtes en gang i måneden. I 2008 satte rådet seg som mål å gjennomgå alle årsaker til lange ventetider.
– For oss var det åpenbart at lang ventetid bidro til å gi klinikken et dårlig rykte, skriver hun. Resultatet av innsatsen var at ventetiden ble kraftig kortet ned.
Det neste brukerne satte i gang, var å dekorere klinikkens fasade. Etter hvert ble brukerrepresentantene også med på å utstyre og modernisere en avrusningsenhet. Men det sluttet ikke der. For å bli mer synlige for brukerne, utgir brukerrådet nå en egen avis, fire ganger årlig. Den legges ut på apotek, medisinutleveringssteder, i venterom, på hospitser og politistasjoner. Avisa har artikler som gir helseråd, informasjon om smitte i miljøene, og debatt. Sjangre som dikt og tegneserier blir også brukt.
– Jo mer kjente vi ble, desto flere saker fikk vi å fremme, forteller Hind.
ROP-brukere i Nottinghamshire har stått i spissen for flere pionertiltak. Nå er disse erfaringene hennes fremste kvalifikasjon. Hind er ansatt i et oppsøkende team som medarbeider med brukererfaring,
Mot stigmatisering
Hun forteller at hennes egen tilfriskning virkelig fikk fart da hun søkte og fikk jobb ved et brukersenter. Her jobbet de blant annet i kunstgrupper. Én gruppe handlet om anti-stigma. Gruppen utviklet ideer til en anti-stigmakampanje. Tankene ble omsatt i praksis da Hind søkte på jobben som leder for en kampanje i foretaket, og ble ansatt som nestleder. Kampanjen fikk navnet ”Stamp Out Stigma” - "skjær ut stigma".
– Vi ville formidle hvordan det er å være avhengig av rusmidler, på hvilken måte stigma og dømmende holdninger påvirker oss, og hvordan ensomhet, isolasjon og forsøk på å ”holde fasaden ” forverrer situasjonen vår, sier hun.
Fikk debatt
Målgruppene for kampanjen var folk som har å gjøre med mennesker med rusmisbruk gjennom jobb, for eksempel på apotek eller i akutt-tjenester, men også befolkningen generelt. Enkelte tiltak ble satt ut i livet på sportsarrangementer. Andre tiltak var utlån av litteratur og "levende foredragsholdere" - levende bibliotek. Kampanjen jobbet mot media og fikk igang en debatt blant annet om hvorfor det i Storbritannia kan være vanskelig å rekruttere psykiatriske sykepleiere. Kampanjen ble regnet som en suksess, og de to lederne oppsummerte erfaringene i en tidsskriftartikkel.
Mentor på høyt plan
Hind mener det er en utfordring at de som fatter viktige beslutninger om tjenester til personer med ROP-lidelser sjelden står i daglig kontakt med brukerne. Derfor vet de ikke nok om hvilke forbedringer som virkelig kan komme brukerne til gode. Som en del av kampanjen fikk 20 brukere opplæring i å være mentorer, det vil si ha en-til-en kontakt med ansatte. Ved siden av å gi innspill som hjalp de ansatte til å gjøre en god jobb for brukerne, fungerte mentorene som et bindeledd mellom senioransatte og brukerrådet.
Hind ble direktørens mentor, og både hun og direktøren beskriver prosessen som konstruktiv: Begge ønsket at brukernes ekspertise skulle brukes for eksempel i arbeidet med å utarbeide målsettinger, intervjue jobbsøkere og innhente anbud.
– Slike saker blir ofte avgjort ut fra kostnadsanalyser og målbare resultater. En brukerrepresentant kan bidra til at kunnskap om den enkelte også kommer i sentrum, skriver Hind.
Hun beskriver mentorene som fulle av energi:
– Det er en glede å oppleve at egne innspill bli verdsatt. Da føler man ikke at fortiden har vært helt bortkastet, sier hun.
Vanlig team-medarbeider
Helseforetaket opprettet et Peer Support Team der 11 likemenn støttet profesjonelle tjenesteytere i å behandle pasienter med mentale lidelser eller ROP-lidelser. Tanken er at likemenn i slike roller skal vise at ”det går an” og fremme håp og optimisme.
– Men like viktig som at vi er rollemodeller, er det at vi bruker et ikke-medisinsk språk og engasjerer oss i folks daglige liv, skriver Hind.
Foretaket besluttet etter hvert at likemenn skulle ansettes som ordinære team-medarbeidere, blant annet i oppsøkende team (Assertive Outreach Team). Hind søkte og fikk en slik jobb, og har i ett år jobbet som vanlig team-medarbeider. Hun har sin portefølje av pasienter å følge opp, og drar for eksempel på hjemmebesøk.
Ser mer
I dag har sju helseforetak i England ansatt medarbeidere med brukererfaring, vanligvis gjennom "Peer Support Team". Bare i Nottinghamshire ansettes personer med brukererfaring direkte i vanlige team. Ifølge Hind er noen av brukermedarbeidernes fortrinn at de oftere enn andre ser problemstillinger som gjelder rus hos pasienter som ikke er diagnostiserte med ROP-lidelser.
– Vi ser flere utfordringer som ikke ligger oppe i dagen. I tillegg kan vi være med på å bygge tillit mellom tjenesteytere og -brukere, og støtte dem i å nå sine mål, skriver hun.
Artikkelen til Alix Hind fikk i 2012 Advances in Dual Diagnosis sin pris for ”Outstanding Paper”.
Faktaboks:
Peer Support
Betegner at mennesker med egne erfaringer på et område møter andre som er i en lignende situasjon, og deler kunnskap og erfaring, samt gir hverandre emosjonell, sosial eller praktisk støtte.
Kan være i form av mentor-virksomhet, rådgivning eller ansatte medarbeidere som har "vært der".
”Peer” betegner et likeverdig forhold - ingen person regnes å ha mer kompetanse enn andre.
”Peer support” kan være en viktigdel av veien til tilfriskning, ved at de involvert kan bruke sine erfaringer til noe positivt.
Ordningen skal fremme håp, optimisme og empati.
Kilde: Wikipedia og Alix Hind