Den vitenskapelige artikkelen «Anker i normalitet – betringsprosessar hjå menneske med rus og psykisk lidelse» ble publisert i Psykologtidsskriftet i mars 2019. NKROP forsker Elisabeth Adams Kvam er førsteforfatter.
Kvams utgangspunkt var ønsket om å lære av erfaringene til personer med ruslidelser og alvorlig psykisk lidelse som har opplevd bedring. Hvordan forstår de sin egen bedringsprosess?
Kvam har intervjuet seks personer, fire kvinner og to menn mellom 26 og 49 år. Informantene ble rekruttert blant pasienter i et team for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP-team). Alle oppfylte kriteriene for rusavhengighet ved inntak til teamet og alle oppfylte diagnosekriteriene til minst én alvorlig psykisk lidelse. I tillegg opplevde alle informantene at de hadde fått det bedre etter inntak i ROP-teamet.
Hjelp utenfra
Hvordan forklarte informantene bedringen? Kvam beskriver bedringsprosessen som tosidig. På den ene siden snakket informantene om endringer i levekår og ytre forhold, og på den andre siden skildret de sitt eget arbeid med å få det bedre.
Informantene viste til forhold ved tjenesteapparatet som bidrar til bedring: Å få et verdig hjem, å bli hørt og få hjelp til praktiske ting i livet av hjelpere som oppsøkte dem på hjemmebane, ble ansatt som viktige for endringer i livet. Dette er i tråd med tidligere forskning som har vist at mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse fremhever bedre materielle vilkår som en sentral del av bedringsprosessen.
Hjelp innenfra
Samtidig understrekte Kvams intervjuobjekter at varig endring kommer innenfra; at de selv måtte ønske å forandre noe.
Kvam skriver at i møte med personer med sammensatte behov bør helse- og sosialarbeidere være bevisst på at praktisk, økonomisk og sosial hjelp er mer enn bare alliansebyggende aktiviteter. Denne type hjelp er grunnstener i bedringsprosesser, konkluderer hun.
Les artikkelen: «Anker i normalitet – betringsprosessar hjå menneske med rus og psykisk lidelse»