Vegard Gjerden Svendsen er godt i gang med doktorgraden. Han er tilknyttet PriSUD-prosjektet, som har som hovedmål å bedre mental og fysisk helse, og forbedret livskvalitet for personer med ruslidelser i fengsel. Prosjektet er utviklet ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og er finansiert av Norges forskningsråd.
- Kvinner i fengsel er en særegen og spesielt utsatt gruppe som vi vet altfor lite om. Spesielt sett opp mot en rekke saker i nyere tid, som problematiserer helse- og soningsutfordinger blant innsatte i Norges kvinnefengsler. Mange av disse utfordringene synes å ha blitt verre de siste årene, sier Svendsen.
Stort behov for mer kunnskap
Det begynner å komme en del forskning internasjonalt, både om innsatte i fengsel generelt, og om kvinner i fengsel, men vi vet fortsatt lite om kvinnelige innsatte i Norge og Skandinavia.
- Norge er et annerledesland, særlig i fengselssystemet. Vi kan ikke alltid sammenligne oss med andre land eller med forskning fra andre deler av verden. Vi er også i en brytningstid der elektronisk fotlenke blir mer brukt, og behovet for ny kunnskap om populasjonen som soner i fengsel er stor, sier Svendsen.
Les også: Etterlyser bedre tilbud til kvinner i fengsel
Systemet er tilpasset menn
Svendsen forteller at kvinner i fengsel er spesielt utsatt på mange områder, blant annet fordi de soner i et fengselssystem som er tilpasset menn.
- Basert på tidligere forskning, har kvinner i fengsel ofte dårligere helse enn mennene. De har høyere forekomst av både somatisk og psykisk sykdom, samt ruslidelse. Dette er også vanlig blant menn i fengsel, men er enda mer utbredt blant kvinner, sier Svendsen, og legger til at kvinnene lider mer under det enorme sikkerhetsfokuset som er i fengsel.
- Veien er kort til innlåsing og isolasjon. Det er problematisk når vi har med en gruppe med mye psykisk uhelse å gjøre. Å stadig bli isolert og måtte sitte for seg selv, kan forverre situasjonen, sier han.
Les også: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer?
Mye stigma
I tillegg tror Svendsen det er et veldig stigma mot kvinnene i fengsel.
- Jeg tror det er sånn at kvinner som er assosiert med rus og kriminalitet opplever mer stigma enn menn. Jeg tror det er lettere for menn å være åpen om en kriminell bakgrunn og at de har slitt med rus. Blant kvinner er det helt andre forventninger til roller.
Fadder for kvinner i fengsel
Katja Nielsen er også tilknyttet PriSUD-prosjektet. Hun jobber som fadder i WayBack, som er er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. Nielsen jobber opp mot kvinner som sitter i fengsel, og prøver å skape kontakt noen måneder før kvinnene er ferdig med å sone, for å planlegge løslatelse.
- Vi prøver så godt vi kan å møte kvinnene ved porten, så de ikke står der alene med søppelsekken sin, sier Nielsen.
Føler seg utrygg i fengselet
Kvinnene Nielsen snakker med, forteller om innsatte som er veldig psykisk syke. Om innsatte som dunker hodet i veggen så det høres gjennom hele avdelingen, og om mye selvskading.
Etter at en innsatt på Bredtveit begikk selvmord i midten av mars, satt Nielsen i fengselet en hel dag og snakket med de innsatte.
- De fortalte at kvinnen hadde blitt tydelig dårligere i tiden før, men at de opplevde at hun ikke hadde fått skikkelig hjelp. De har hørt henne gråte om natten og sett henne hyperventilere om dagen. De fortalte hvordan de trykket hodet hennes til brystet sitt for å roe henne med. Mange var redde for at de også skulle bli så syke. At det kan gå så langt uten at man får hjelp. Mange følte på en utrygghet ved å være i fengselet, sier Nielsen.
Les også: Stadig færre ønsker strengere straffer
Trenger å bli sett
- Hva forteller kvinnene selv at de trenger for å føle seg trygg og tatt vare på i fengselet?
- De trenger å bli sett. I dag er det mye innlåsing på grunn av ressursmangel. De forteller også om dårlige aktivitetstilbud og soning langt hjemmefra, og om gammel og dårlig bygningsmasse. Og så ønsker de seg en kvinnelig lege. I dag er det mannlig lege på Bredtveit, og mange forteller at de opplever ikke å bli tatt på alvor. De forteller at spesielt kvinnehelse er vanskelig å snakke med en mannlig lege om, sier Nielsen.