Et trangt, avlangt møterom på Papirbredden i Drammen en tidlig morgen i februar. Utenfor skinner en kjølig vintersol, inne er stemningen spent. De 16 menneskene rundt bordet sier ikke mye foreløpig. De færreste kjenner hverandre – ennå. Men det skal endre seg i løpet av de to neste dagene, som de skal tilbringe sammen her på Høgskolen i Sørøst-Norge. Det kommende året skal de 16 være medstudenter på studiet «Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid.»
– For at vi skal få bedre og mer relevant forskning, må de som har erfaringskunnskap involveres i forskningsarbeidet. Og mennesker med egenerfaring må være likeverdige medlemmer i forskergruppen, understreker professor Marit Borg fra Senter for psykisk helse og rus (SFPR) ved Høgskolen.
Må delta i alle faser
Hun har gjennom hele sin yrkeskarriere vært opptatt av å lytte til og lære av erfaringskompetanse, og vært en av pådriverne for å opprette et eget studietilbud for samarbeidsbasert forskning. I 2018 tilbys studiet for femte gang, med 16 studenter som ny deltakerrekord.
– For ti år siden deltok jeg i et forskningsprosjekt om ambulante akutt-team i regi av SFPR. Da så jeg hvor viktig det var at personer med egenerfaring deltok i alle faser av forskningsprosessen. Vi trenger mennesker med erfaringskompetanse til å bidra til å bestemme hvilke tema vi skal forske på, hvem vi skal snakke med og hvordan vi skal formidle resultatene, mener Borg.
Hun forteller at ved SFPR har de satset systematisk på erfaringsbredde i kollegagruppen. Der arbeider nå seks personer med dobbeltkompetanse, altså erfaringskunnskap i tillegg relevant utdanningsbakgrunn.
Studiet varer i tolv måneder, utgjør 15 studiepoeng og er organisert med seks samlinger á to dager fordelt over ett år. For å kunne avlegge eksamen må studentene ha utdanning på bachelornivå, men studenter som ikke har bachelorgrad kan delta på studiet og få utstedt kursbevis.
Ulik bakgrunn
Borg forteller at studentene i alle kull hittil har hatt svært ulik bakgrunn og erfaring. Slik er det også med 2018-kullet. Her er det folk som har arbeidet som kokk, lærer, én har tjenestegjort i Kosovo, en annen har doktorgrad i romfysikk. De fleste har egenerfaring enten med psykisk lidelse og/eller rus. Noen har hatt flere tiårs pause fra skole og studier, andre har nylig levert mastergrad. Studentenes ulike bakgrunn er en ubetinget fordel for studiet, men også utfordrende, sier Borg.
– Det kan være vanskelig å treffe riktig nivå når noen har doktorgrad, mens andre synes det er svært uvant å være student igjen. Hvert kull er forskjellig, og vi må være lydhøre og tilpasse underveis, påpeker Borg.
Lovpålagt krav
I dag er det et forskningspolitisk krav om at personer med egenerfaring skal bidra i forskning. Men da holder det ikke å sette opp et navn på en erfaringsmedarbeider og tenke at det er nok til å innfri kravet, understreker Borg.
– Vi ønsker oss flere søkere med forskerbakgrunn. Det er så viktig at forskere anerkjenner erfaringskompetanse og forstår at de må lære å samarbeide med mennesker med egenerfaring. Forskere må lære å gi fra seg kontrollen og åpne opp for nye perspektiver, sier Borg.
Hun legger ikke skjul på at samarbeidsbasert forskning er utfordrende. Det handler om makt og posisjon og likeverdige tilgang til ressurser. Og det handler om å verdsette – og sørge for å lønne! – alle typer kompetanse. Borg er ikke i tvil om at innsatsen er verdt det, og hun har empiri å støtte seg på.
– Studier viser at dersom man inkluderer folk med erfaringskompetanse i forskningsarbeidet, får man forskning som er mer knyttet til folks livsforhold, sosiale forhold og i større grad rettet mot konsekvensene psykiske helse- og rusproblemer kan få i folks liv. Det er viktig med mer forskning som har fokus på de sosiale sammenhenger. Altfor mye er individrettet. Dette er viktig for brukerne, sier Borg.
Gir stipend
NKROP-leder Lars Lien er helt enig i at brukermedvirkning i forskning er viktig, samtidig som det er lovpålagt. NKROP ønsker å ha flere kvalifiserte medforskere i sine prosjekter, og blant annet derfor tilbyr tjenesten stipend til studenter på studiet. I 2018 har NKROP gitt stipend til tre studenter:
Bente Karlsen Rødstad:
Bente Karlsen Rødstad er prosjektleder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og har brukererfaring med ruslidelse. I dag driver hun RIO ReStart i Kristiansand, et rehabiliteringstilbud til mennesker som har gjennomført rusbehandling eller soning.
– Jeg har lenge hatt et ønske om å være med å forske på brukerstyrte tjenester, derfor søkte jeg kurset i samarbeidsbasert forskning, forteller hun.
Rødstad kunne særlig tenke seg å forske på og evaluere effekten av tilbud lik det hun driver. Hun har ingen forskererfaring, og det er mange år siden hun satt på skolebenken sin.
– For ti år siden var jeg ferdig utdannet gestaltterapeut, men siden det har jeg ikke gått på skole. Jeg ser med skrekkblandet fryd på det å være student igjen.
Rune Lundquist:
Rune Lundquist arbeider til vanlig som erfaringskonsulent på Sagatun brukerstyrt senter. Han har vært ansatt der i seks måneder, og brukt huset siden 2015. Han er opprinnelig utdannet kokk, men har jobbet i handelsbransjen i mange år. I tillegg har han egenerfaring med psykisk lidelse.
– Jeg ønsker å være med å få inn brukerstemmene i forskning. Det er brukerne som vet hvor skoen trykker, og vi trenger mer forskning på det brukerne er opptatt av, mener Lundquist.
Sist han var skoleelev var på 1980-tallet, og han innrømmer at han er spent på studenttilværelsen.
– Klart jeg tenker en del over at jeg gjør comeback til skolebøkene etter tretti år. Men jeg har min erfaring og min kunnskap. Jeg tror jeg kan bidra med å ta imot, forstå og tolke det brukerne sier. Og så har jeg lyst å lære hvordan man kan gjøre godt forskningsarbeid.
Ronny René Nielsen
Ronny René Nielsen skal begynne i ny jobb i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) fra 1. mars 2018. Han er utdannet politimann og har jobbet i politiet i mange år, både nasjonalt og internasjonalt. For to år siden fullførte han mastergrad i helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han har også egenerfaring med rusmisbruk, og har vært rusfri i seks år.
– Mine forventninger til studiet er å bygge nettverk. Jeg tok mastergraden min i Stavanger, og kjenner ikke så godt til miljøene på Østlandet, sier Nielsen.
De siste par årene har han vært leder for Likemannsprosjektet i Grenland. Der forsøkte han å få penger til å forske på prosjektet, uten hell.
– Jeg håper å få noen gode råd om søknadsskriving, slik at vi kan få forskningsmidler neste gang vi søker.