I 2000 satt psykologistudent Fred Arne Thorberg på en forelesning i Sydney, Australia. Foreleseren snakket om «aleksitymi», et personlighetstrekk som innebærer at man har vanskelig for å forstå både egne og andres følelser. Man strever med å finne ord for egne følelser, fantasier og drømmer, og har vansker med å vende blikket innover. Å ha meningsfulle, følelsesmessige relasjoner til andre mennesker blir dermed også problematisk. Interessant, tenkte Thorberg, og tok noen notater som snart ble glemt i en lykkelig studietid under Australias varme sol.
Noen år senere hadde Thorberg opparbeidet seg erfaring som klinisk psykolog både i Australia og Norge. Han la merke til at svært mange, opptil halvparten, av pasientene som han behandlet klinisk for rusavhengighet hadde store problemer med å forstå følelseslivet sitt. Begrepet «aleksitymi» dukket opp igjen i bevisstheten. Samtidig hadde Thorberg en privat psykologpraksis. Her var pasientgruppen en annen, men han syntes likevel det var slående at nesten ingen av pasientene her hadde tilsvarende vansker med å uttrykke følelser.
Produktiv forsker
Nysgjerrigheten ble vekket og en forskerkarriere påbegynt. Nå har Fred Arne Thorberg forsket på sammenhengen mellom aleksitymi og skadelig rusmiddelbruk, særlig alkoholmisbrukslidelser, i snart tretten år. På hans publikasjonsliste står flere titalls vitenskapelige artikler om tema. Thorberg er i dag seniorforsker ved NKROP og tilknyttet en rekke universiteter i utlandet. Han bor og jobber for tiden i Australia, med regelmessige forskningsopphold i USA.
− I dag vet vi at opptil halvparten av pasienter med alkoholmisbrukslidelse har personlighetstrekket aleksitymi. Vi må forstå sammenhengen for å kunne tilby pasientene god og effektiv behandling, sier Thorberg.
Hindrer bedring
Aleksitymi er et personlighetstrekk som går på tvers av ulike diagnoser. Thorberg forklarer at det er et trekk man ofte ser blant personer med autisme, ruslidelser eller spiseforstyrrelser.
− Terapeutisk behandling handler mye om å forstå og lære seg å regulere egne følelser. Men aleksitymi er å ikke forstå egne følelser. Det sier seg selv at dette trekket kan hindre progresjon i terapien, understreker Thorberg.
Forskning har vist at personer med aleksitymi ofte har hatt en usikker tilknytning i barndommen. Mange har opplevd traumer og overgrep. Vanskene med å knytte seg til andre fortsetter i voksen alder.
− Dessverre ser vi at aleksitymi også går i arv, forteller Thorberg.
Arvelig trekk
Et av forskningsprosjektene hans ser på hvordan det går med barna til foreldre som har alkohollidelser. Blant annet viser studien «Alexithymia, Impulsivity, and Reward Sensitivity in Young Adult University Student Children of Alcoholics» at personlighetstrekkene aleksitymi og impulsivitet var høyere blant barn av alkoholikere enn blant barn av foreldre uten alkoholbrukslidelse.
Personer med personlighetstrekket aleksitymi scorer ofte svært høyt på målinger av angst, depresjon og stress, påpeker Thorberg.
− Utfordringen er at de ikke klarer å kjenne igjen eller regulere egne følelser. De kan være stressa uten å være klar over det, og vet ikke hva de skal gjøre for å regulere stresset, forklarer forskeren.
Ulike motiver
Dette er viktig for å forstå hvorfor personer med aleksitymi drikker. Thorberg skiller mellom to ulike motivasjonsgrunner for å bruke alkohol:
Én gruppe bruker alkohol for å døyve angst og stress. Den andre gruppen drikker alkohol for å få tilgang til et følelsesmessig repertoar som de ikke har når de er edru.
− Noen drikker for å regulere stress og spenning, andre drikker for å føle. Behandling må ta hensyn til at pasienter har ulike motiver for å bruke rusmidler, sier Thorberg.
Han har publisert en rekke artikler om motivene bak rusmiddelbruk. Se for eksempel:
- Social Interaction Anxiety, Alexithymia, and Drinking Motives in Australian University Students.
- Alexithymia, Rewards Sensitivity and Risky Drinking: The Role of Internal Drinking Motives.
- Alexithymia and alcohol: The roles of punishment sensitivity and drinking motives
Kliniske anbefalinger
Thorbergs anbefalinger til klinikere er at hvis pasienten har en forventning om at alkohol vil gi tilgang til følelser, bør det være et behandlingsmål å få tilgang til følelser på andre måter enn via alkohol. Hvis alkohol brukes for å mestre stress, angst og depresjon, bør et behandlingsmål være nye mestringsstrategier for å håndtere negative følelser. Opplæring i å kjenne igjen og snakke om følelser bør være en viktig del av terapien uansett motivet for å bruke rusmidler.
Forskeren er tydelig på at folk drikker fordi de har aleksitymi. Derfor oppfordrer han til å screene for aleksitymi når man utreder pasienter i rusbehandling. Det mest brukte screeningverktøyet er Toronto Alexithymia Scale (TAS-20), som består av 20 spørsmål.
− For ruspasienter med aleksitymi må behandling av personlighetstrekket være del av rusbehandlingen, anbefaler han.
Aleksitymi kan endres
Thorberg er godt kjent med at personlighetstrekk regnes som relativt stabile, men fremhever at trekkene ikke er støpt i stein. Det fins aspekter av aleksitymi som er mulig å endre ved terapeutisk behandling, understreker han. Selv har han gode erfaringer med bruk av kognitiv adferdsterapi, men forskeren er nøye med å si at det foreløpig ikke fins randomiserte studier som bekrefter hans kliniske inntrykk.
Fred Arne Thorberg utvalgte publikasjoner 2018:
Lyvers, M., Jones, V., Edwards, M. S., Wood, K., & Thorberg, F. A. (2018). Personality and Neurocognitive Traits Associated with Treatment Retention in a Therapeutic Community for Substance Dependence. The International Journal of Therapeutic Communities, 39, 137-147.
Lyvers, M., Bremner, M., Edwards, M. S., & Thorberg, F. A. (2018). Rash Impulsiveness and Negative Mood, but not Alexithymia or Reward Sensitivity, Differentiate Young to Middle-Aged Chronic Daily Smokers from Never-Smokers. Journal of Psychoactive Drugs, 50, 33-42.
Lyvers, M., Brown, T., & Thorberg, F. A. (2018). Is it the Taste or the Buzz? Alexithymia, Caffeine, and Emotional Eating. Substance Use and Misuse.
Lyvers, M., Narayanan, S., & Thorberg, F. A. (2018). Disordered Social Media Use and Risky Drinking in Young Adults: Differential Associations with Addiction-Linked Traits. Australian Journal of Psychology.
Lyvers, M., McCann, K., Coundouris, S., Edwards., M. S., Thorberg, F. A. (2018). Alexithymia in Relation to Alcohol Use, Emotion Recognition, and Empathy: The Role of Externally Oriented Thinking American Journal of Psychology, 131, 41-51.
Lyvers, M., Cotterell, S.., & Thorberg, F. A. (2018). Music as My Drug: Alexithymia, Empathy, and Emotional Responding to Music. Psychology of Music.