Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling utga i januar 2020 er forskningsrapport om selvmord under og etter tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2009 til 2017.
Pasienter i TSB har økt risiko
Om kartleggings-systemet
Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er tilknyttet Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo. Karleggingssystemet er finansiert av Helsedirektoratet.
Hensikten med systemet, som er et 5 års prøveprosjekt, er å sikre oversikt over antall selvmord, omstendigheter rundt hendelsene, typiske områder for svikt og identifisere forbedringsmuligheter for å medvirke til å redusere antall mennesker som dør i selvmord under og etter behandling i spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus.
Dataene i studien viser at rundt 10 % av de som årlig begår selvmord var eller hadde vært i kontakt med TSB det siste året.
- Det har vært et stort fokus rettet mot psykisk helsevern og forekomsten av selvmord. Tallene vi har analysert viser at også TSB er en viktig helsetjeneste med tanke på selvmordsforebygging, sier Fredrik Walby, en av forskerne bak rapporten.
Les også: Ny handlingsplan for forebygging av selvmord - økt kompetanse på ROP-feltet
Funnene i studien viser at selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Dette viser at det trengs mer epidemiologisk og klinisk forskning som kan bidra til bedre selvmordsforebygging i TSB, skriver Walby og kollegene i sin oppsummering.
Implikasjoner for helsetjenestene
Dataene vitner om behovet for samtidig integrert behandling av både rus- og psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Rundt 65 % av de 480 menneskene som tok livet sitt i perioden 2009 - 2017 hadde både vært i kontakt med TSB og PHV.
Betydningen av god integrert behandling støttes av funn fra forskning i Storbritannia hvor de har sett at selvmordsraten i tjenestene ble redusert der pasienter som både sliter med rus- og psykisk lidelse får god og tett oppfølging.
Behov for oppfølging og ettervern
Det er få selvmord under døgnbehandling i TSB.
- Dette er svært positive funn. Samtidig indikerer funnene et behov for god oppfølging etter utskrivelse, sier Walby til rop.no.
Forskerne trekker frem viktigheten av å ha etablert en plan for videre oppfølging før utskrivelse fra TSB og trekker frem oppfølging av ambulante tjenester som et potensielt godt selvmordsforebyggende tiltak. De ambulante tjenestene har mulighet til å være mer fleksible og gi oppfølging der pasienten bor.
Ønsker mer innsikt
Det er mange faktorer forskerne ikke har oversikt over når det gjelder selvmord. Det er imidlertid iverksatt nye kartlegginger som skal bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget.
Nye kartleggingsskjemaer som nå er tatt i bruk i helseforetakene vil gi informasjon om sosiodemografiske variabler, slik som inntekt, boforhold og samlivsstatus, data på suicidal atferd, data vedrørende behandling, medikamenter og behandlers egne vurderinger av muligheter for forebygging.
Forskerne håper at denne informasjonen vil kunne bidra til mer inngående kunnskap om områder hvor det er spesielt viktig å iverksette forebyggende tiltak – både i spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus generelt og mer spesifikt for TSB.
Les rapporten: Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017