Seksuell helse må adresseres

Å være avhengig av rusmidler er økonomisk krevende. I dette hamsterhjulet holder det sjelden med lønnsutbetaling en gang i måneden. Penger må skaffes til veie på en raskere og mer effektiv måte. Ofte kan salg og bytte av seksuelle tjenester inngå i rusøkonomien.

- Sexsalg overlapper med rusmiddelbruk, men det kan være ulike grunner til den enkeltes bruk. For noen er bruk av rus en måte å prestere i jobben. Det kan sammenlignes med å jobbe i utelivsbransjen – man jobber på kvelden og man skal være serviceorientert og hyggelig med kunder. For noen inngår det i tjenesten – kunden etterspør bruk av rus sammen med sex. For noen er kobles rus og sex med tilhørighet til eller at man har kundegrupper i chemssexmiljøer, mens andre finansierer rusavhengigheten med salg og bytte av sex, som vi ser i de gatenære rusmiljøene. Atter andre selger sex for å holde ut med sexsalget, forteller Astrid Renland, administrativ ansvarlig for PION - Sexarbeidernes interesseorganisasjon.

PION jobber for å sikre sexarbeidernes helse og rettigheter, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksuell identitet og kjønnsuttrykk.

Sammen med PRO-senteret etterlyser de større oppmerksomhet rundt seksuell helse blant fagpersoner som møter folk i rusmiljøet.

- Det er salg og bytte av sex i rusmiljøet, men dette tematiseres ikke i dialog med brukerne. Det er problematisk, mener Renland.

Hun støttes av lederen ved PRO-senteret, Bjørg Norli.

- At feltpleien og rusomsorgen ikke snakker om seksuell helse er helt utrolig. Hvis du skal satse på tilfriskning er det sentralt å adressere temaet og disse erfaringene. Veldig mange melder om at det ikke blir snakket om seksuell helse, at den delen av deres erfaringer blir usynliggjort, sier hun.

Les også: Mangefullt krisetilbud til kvinner i aktiv rus

Kontaktes for å avhjelpe

Renland forteller at de som interesseorganisasjon har blitt kontaktet av terapeuter med spørsmål om de kan ta på seg å snakke med pasienter om sexsalgserfaringer. Det er imidlertid ikke bare profesjoner innen psykisk helsevern som synes dette vanskelig.

- Det virker som om rusomsorgen har berøringsangst for å snakke om seksuell helse. Ved inntakssamtaler til rusmiddeletatens lavterskeltilbud spør de om selvmordsrisiko, men ikke hvorvidt sexsalg inngår i rusøkonomien deres, påpeker hun.

Hun finner det svært interessant at seksuell helse heller ikke tas opp i dialog med pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- Det er helt absurd at helsepersonell ikke adresserer seksuell helse i LAR. Medikamentene har tydelige bivirkninger som virker inn på pasientenes seksuelle helse, og disse kunne vært avhjulpet dersom behandlerne hadde satt seg inn i problematikken og gått i dialog med dem.

Erfaringer med salg og bytte av seksuelle tjenester har mange implikasjoner, påpeker Norli.

- Tenk bare på de økonomiske aspektene. Om du har vært vant til å tjene gode penger på salg av seksuelle tjenester, så kan det bli svært vanskelig å finne annet arbeid med lønn på samme nivå.

Flere sider

Både Renland og Norli er opptatt av at helsepersonell må møte tematikken med nysgjerrighet og åpenhet. Det er lett å tenke i offerbaner, men å ha erfaringer med salg og bytte av seksuelle tjenester trenger ikke å være et traume, påpeker Norli.

- Det finnes også positive sider. Ved å selge seksuelle tjenester kan du for første gang ha opplevd økonomisk frihet og en følelse av kontroll over eget liv. En kvinne sa en gang til meg at det er vesentlig mer risikofylt å være gift i Estland enn å selge sex på gata i Oslo. Det gir et litt annet perspektiv.

PION og PRO-senteret er imidlertid bekymret for mennesker i sårbare relasjoner. I rusmiljøene byttes det ofte seksuelle tjenester mot rusmidler eller betaling, og her kan det fort oppstå vonde erfaringer, sier Norli.

Spesielt bekymret er de for utsatte og sårbare kvinner i rusmiljøene. Som en minoritet har de både en marginalisert posisjon i miljøene og i tiltakene.

Les også: Nytt overnattingstilbud til kvinner i aktiv rus i Bergen

Stillhet bidrar til økt stigma og skam

I 40 år har PRO-senteret tilbudt helse- og sosialfaglige tjenester til personer med erfaring med salg og bytte av seksuelle tjenester. Sentralt i Oslo sentrum kan målgruppen komme å få gjennomført helsesjekk, få seg en kopp kaffe eller en støttende samtale, for å nevne noe.

I de senere årene har de imidlertid lagt merke til at samtalene om seksuell helse har blitt færre.

- Kvinner i rusmiljøene forteller i mye mindre grad enn tidligere om sine prostitusjonserfaringer, både til hverandre og til rusfeltets ansatte. Det som før var sett på som en ærbar måte å tjene penger på for å finansiere eget og eventuell partners rusbruk og ta kontroll i eget liv, har igjen blitt befestet med så mye stigma og skam at det ikke adresseres. At ikke rusfeltet selv adresserer det bidrar til å sementere dette.

Norli og Renland tror dessverre mange blir gående med erfaringene sine uten å få delt og bearbeidet dem i trygge omgivelser.

- Det viktigste budskapet mitt er at hjelpeapparatet må tørre å snakke om seksuell helse og skape trygge rom slik at de som vil kan snakke om erfaringer med salg og bytte av sex! Det er mye god kunnskap å hente for alle, om man spør brukerne om hvordan de opplever og erfarer miljøene. Ikke overlat dette temaet til ildsjeler, sier Renland.

Råd for å snakke om det

Norli tror mange sitter med antakelser og en forforståelse av hva sexsalg handler om, og oppfordrer oss til å legge disse til side.

- Ikke baser vurderingene dine om sexsalg på egne tanker og erfaringer. Vær åpen og nysgjerrig på hvilke erfaringer mennesket foran deg har og hvilken betydning disse erfaringene har for vedkommende.

Hun gir følgende tips for deg som jobber på feltet:

• Undersøk brukernes livserfaringer - har vedkommende erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester?
• Vær nysgjerrig og åpen
• Hvilke positive og negative erfaringer har brukeren?
• Hva betyr erfaringene for vedkommende?
• Hvilke ferdigheter har den enkelte opparbeidet seg?
• Hva kan brukeren benytte disse ferdighetene til i en ny kontekst?

Å snakke om et tema er den beste måten å bidra til mindre stigmatisering, avslutter Norli.