Denne artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Artikkelen er redigert av NKROP.
− Vi tenkte vi ikke klarte å gi brukerne særlig mange valgmuligheter på hvor de skulle bo, og nølte med å kalle oss «Housing First», sier May Helen Steinfjell, prosjektleder for Housing First-prosjektet i Rana kommune.
Historien om prosjektet begynner i 2014. Da slo Rana kommune sammen psykisk helsevern og rus i én tjeneste.
− Vi fikk samlet en del kompetanse som før hadde vært spredt på to felt, forteller Vidar Slettjord, seksjonsleder for botiltakene i fagavdelingen psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune.
Steinfjell jobbet da i et døgnbemannet botiltak for folk med følgeskader på grunn av rus, og Slettjord jobbet med boligproblematikk.
− Det var fint å snakke sammen. Før hadde vi vært på hver vår øy, sier Slettjord.
Stabilt antall bostedsløse
Antall bostedsløse i Rana lå ganske stabilt rundt 10-15. Mange var ROP-brukere. I 2016 søkte kommunen Fylkesmannen om tilskudd for å styrke det kommunale rusarbeidet. Målet var å få i gang prosjektet «Fra midlertidig til varig bolig». De fikk tilskudd til to årsverk. I dag rapporterer teamet til seksjonsleder for botiltakene.
− Vi torde ikke kalle det «Housing First». En viktig del av modellen er at brukerne skal ha valgfrihet med hensyn til hvordan de skal bo. Vi følte ikke at vi innfridde dette helt, forteller Slettjord.
Etter hvert som fagfolkene i Rana ble bedre kjent med modellen «Housing First» og brukergruppen, så de likevel at måten de jobbet på stemte overens med modellen. De deltok i oppstart av «Housing First»-kompetansenettverk sammen med blant annet Bodø og Tromsø, og så at det de fikk til, ikke sto tilbake for hva de fikk til andre steder.
−Selvtilliten vokste etter at vi møtte de andre kommunene, sier Slettjord.
Bruker boplan
I 2017 kartla de personer som bodde i kommunale gjennomgangsboliger. De fant at noen hadde usikre leiekontrakter, og flere hadde opparbeidet seg stor husleiegjeld til kommunen.
− Vi ønsket økt gjennomstrømning og jobbet aktivt mot disse brukerne, sier Steinfjell.
Boplan er ett av verktøyene Housing first-teamet bruker. I boplanen kartlegger de hva som er målet til brukerne, hvilke ressurser og muligheter brukerne har, og hvilke tjenester brukerne har behov for.
− Boplanen er et utgangspunkt for at brukeren skal komme videre med ulike utfordringer i livet, forklarer Steinfjell.
Mange har mye gjeld
Iblant viser det seg at brukeren ikke ønsker å eie egen bolig. Gjeld er gjerne et problem. I tillegg kan det være vanskelig å få brukerne til å ha tro på seg sjøl, og på at de skal kunne klare å kjøpe og bo. Å hjelpe folk til å tro på at de kan bli boligeiere kan ta flere år, forteller Steinfjell.
Hun legger ikke skjul på at det kan være tøft å jobbe med brukerne.
− Vi må være tålmodige. Ofte ser vi også at det er verdt det. Nå har seks av våre brukere kjøpt egen bolig, smiler Steinfjell.
Herre i eget hus
Høsten 2018 var det 11 bostedsløse i Rana kommune. Av disse fikk åtte personer innvilget nye, kommunale leiekontrakter. Housing First-teamet hjalp til med flyttingen.
Steinfjell synes det er artig å være med på hele prosessen, fra å rydde i økonomien til å følge brukerne i egne hjem.
− Et viktig spørsmål er hva som skal til for at boligen skal bli en varig og trygg plass. Det gjør noe med et menneske å bli herre i eget liv. Det er flott å se hvordan folk forandrer seg, sier Steinfjell.
Trygg avslutning
Hun har båret mange kjøleskap. Ryddet mye søppel. Housing First-modellen sier at de skal være der når brukerne trenger dem.
− Jeg har malt vegger og vært med til gjeldsrådgiver. Et grunnleggende prinsipp i Housing First er dessuten at tjenesten skal være der så lenge som nødvendig, understreker Steinfjell.
Hun ser at teamet ofte blir det viktigste nettverket for brukerne. Derfor er det viktig at de planlegger sammen med brukeren når det er riktig å trappe ned, og etter hvert, avslutte kontakten.