Utviklingsarbeid
Psykologspesialist Roger Atle Wæhle Kårstad er prosjektleder for deler av tiltak i det store samhandlingsprosjektet som ledes av Ranid-Luise Møgster. Han føler imidlertid at betegnelsen prosjekt ikke er helt dekkende.
- Egentlig er det ikke riktig å kalle det et prosjekt. Det er ikke slik at vi skal sette i gang tiltak, og så evaluere hvorvidt vi skal fortsette. Mange av disse tiltakene skal iverksettes og så driftes videre, sier Kårstad.
Selv er han engasjert i en toårig prosjektstilling, men skal i etterkant av denne perioden fortsette som leder for den nyopprettet ROP-enhet. ROP-enheten er ett av tiltakene i det pågående utviklingsarbeidet.
I løpet av de kommende årene skal følgende fem tiltakene iverksettes:
-
- Felles kompetansebygging og arenaer for samhandling
- Sektorisering av tjenestetilbudet
- Etablere felles ambulante team
- Styrke gjennomføringen av ROP-forløpet
- Etablere et nytt felles døgntilbud for ROP-pasienter
Hva mener dere med å sektorisere tjenestetilbudet?
- Det handler om å organisere tjenestene slik at det blir lettere for den enkelte å vite hvem som kan kontaktes for videre oppfølging av en pasient. Avdeling for rusmedisin har tidligere måtte forholde seg til 6 DPS (red. distriktspsykiatriske sentre), da blir det vanskelig å vite hvem de skal henvende seg til, og vanskelig å bygge gode relasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen forteller Kårstad.
Bygge relasjoner og møteplasser
Kårstad er opptatt av tjenesteyternes relasjoner og oversikt i fagfeltet.
- Det er lettere å samarbeide med de du kjenner til. Derfor gjennomfører vi nå en kompetanseanalyse sammen med Korus Vest. Gjennom denne analysen prøver vi blant annet å finne ut av om aktørene i tjenesteapparatet kjenner til hverandre og hva de tenker om samarbeidsrelasjonene seg i mellom. På den måten kan vi forsøke å avdekke forbedringspotensial.
Ett av de fem tiltakene er felles kompetansebygging og arenaer for samhandling. Nylig arrangerte Helse Bergen er stor ROP-konferanse for hele Bergensregionen, som samlet over 300 deltakere. Konferansen var en kick-off for prosjektet, men det vurderes nå om konferansen skal bli et fast årlig arrangement for regionens fagfolk.
Ved siden av en eventuell årlig ROP-konferanse, er det etablert lokale ROP-nettverk og en ROP-ressursgruppe. Sistnevnte skal basere arbeidet sitt på det som avdekkes i den pågående kompetanseanalysen, og gi faglig utviklingsstøtte til de lokale nettverkene.
- Det er store geografiske avstander innenfor regionen vår. Vi har derfor sett behov for å opprette lokale nettverk som kobler sammen psykisk helsevern, avdeling for rusmedisin og kommunehelsetjenestene. På den måten vil det bli tettere bånd, og forhåpentligvis vil det være lettere for de fagansatte i distriktene å ta kontakt med det rusmedisinske miljøet, sier Kårstad.
I praksis innebærer dette at en representant fra avdeling for rusmedisin vil ha fysisk tilstedeværelse ute i distriktene minst en dag i uka. Den fysiske tilstedeværelsen skal etter planen bidra til å knytte kommune- og spesialisthelsetjenesten tettere sammen.
Ny døgnenhet for ROP-pasienter
Det femte tiltaket i utviklingsarbeidet er etableringen av et nytt felles døgntilbud for ROP-pasienter. I disse dager pågår det et større renoveringsprosjekt i Psykiatrisk klinikk. Når dette er ferdig vil det bli plass til den nye enheten i Dr. Martens bygget ved Sandviken sykehus i Bergen. Etter planen skal de første pasientene ønskes velkommen høsten 2022.
Hvorfor bygger dere en ny selvstendig ROP-enhet, fremfor å innlemme disse pasientene i eksisterende enheter i spesialisthelsetjenesten?
- Når alle skal ta ansvar for å behandle disse pasientene ender det fort med å bli mer sekvensiell behandling. Vi vet at det relasjonelle er viktig i behandling, og kanskje spesielt for ROP-pasienter. Dersom de skal få behandling fra flere enheter blir det fort for mange for dem å forholde seg til. Det kan være til hinder for gode behandlingsløp. Vi tror det er bedre at pasientene får tillit til noen behandlere som kan behandle deres samtidige lidelser, sier Kårstad.
Den nye ROP-enheten vil i første omgang få åtte sengeplasser. En supplerende avdeling med ytterligere åtte plasser er under planlegging, men det er fortsatt usikkert når denne vil stå klar.
Hvordan vil dere bruke disse plassene for å hjelpe flest mulig?
- Vi tenker oss at ROP-enheten vil kunne fungere som los for andre tjenesteenheter, slik at ROP-pasienter også kan behandles i andre deler av hjelpeapparatet. Tanken er at vi ikke kun skal tilby døgnbehandling, men også kunne være rådgiver og bistå med koordinering. Det kan være en viss frykt og vegring for å yte tjenester for denne pasientgruppen, fordi man som tjenesteenhet blir redd for å sitte med pasienten til de når en akuttfase og må inn i et akuttforløp.
Kårstad håper at de i den nye ROP-enheten skal få såpass god kontakt med resten av tjenesteapparatet at de kan kobles tidligere på og kanskje bidra til at pasienter unngår å komme i krevende akuttsituasjoner.
- I mange tilfeller har vi dessverre sett at det blir rolleavskriving fremfor rolleavklaring. Alle sitter å definerer pasientene bort. Pakkeforløpet har dessverre bidratt til å forverre dette svarteper-spillet, uttaler Kårstad.
Han og kollegaene leter i disse dager etter relevante indikatorer som de kan bruke til å måle effekten av utviklingsarbeidet. Forhåpentligvis kan de om noen år konkludere med at innsatsen for bedre samhandling har gitt ROP-pasientene i Bergensområdet et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud.
Om arbeidet
Utviklingsarbeidet i Helse Bergen tar utgangspunkt i et tidligere prosjektarbeid som ble startet i 2019. Dette arbeidet resulterte i en rapport som pekte på fem tiltak for å videreutvikle samarbeidet mellom psykisk helsevern og rusmedisin.
Målsettingen er at mennesker som sliter med samtidige rus og psykiske helseutfordringer skal få bedre og mer tilpassede tjenester, som følge av økt samhandling på tvers av tjenestene. Totalt omfatter prosjektet 18 kommuner, seks distriktspsykiatriske sentre (DPS) og avdeling for rusmedisin og divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen.