Det kan være vanskelig å yte gode tjenester til personer med sammensatte hjelpebehov. I Vestfold etablerte de i 2013 sin egen samhandlingsmodell for å styrke tilbudet til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk.
Organisering
ROP Vestfold er organisert som et team tilknyttet Sykehuset i Vestfold, og jobber tett sammen med de kommunale tjenestene i regionen for å følge opp pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk.
Individuelt tilpasset team
I motsetning til samhandlingsmodellene ACT og FACT, hvor teamet har faste medlemmer, varierer ROP Vestfold sammensetningen i hvert enkelt team avhengig av pasientens behov.
- Vi har en veldig fleksibel samhandlingsmodell. Vi ser an hver enkelt pasient, og allierer oss med det øvrige hjelpeapparatet etter den enkeltes behov, forteller psykologspesialist i ROP Vestfold, Bård Grønstøl.
ROP Vestfold har fem medarbeidere, med to nye på vei inn. Teamet følger opp rundt 70 pasienter, hvorav rundt 40 % av disse sliter med psykoseproblematikk. Behovet for oppfølging i regionen er større, og Grønstøl håper de får anledning til å følge opp flere pasienter i tiden fremover.
Samhandling innenfor eksisterende rammer
Hvorfor har dere valgt å utforme en egen samhandlingsmodell?
- Før vi startet opp ROP Vestfold var vi i kontakt med kommunene i regionen og spurte dem om hvilke pasienter de hadde behov for å samhandle om. Svaret var personer med personlighetsforstyrrelser og tunge ruslidelser.
- I tillegg ønsket vi å samhandle med det ordinære hjelpeapparatet og ikke bli en parallell oppfølgingsenhet. For oss er samhandling og samtidighet veldig viktig, trekker Grønstøl frem.
Økt fleksibilitet
En av kommunene ROP Vestfold har samarbeidet tett med er Tønsberg kommune. Renate Ditmansen jobber ved rustjenesten i kommunen og er godt fornøyd med samarbeidet.
- ROP-teamet har vært og er en stor ressurs for oss i kommunen. Det er en stor trygghet å være to i møte med denne pasientgruppen. Samtidig gir samarbeidet rom for en fleksibilitet vi ikke hadde klart å følge opp alene. Gjennom samarbeidet med ROP-teamet får pasientene en mye tettere oppfølging enn om kun vi i kommunen skulle ha fulgt dem opp. Får de ikke svar hos oss, kan de alltid forsøke å kontakte kontaktpersonen i ROP-teamet, sier Ditmansen.
Bruker tid på å etablere relasjoner
Ditmansen fremhever at ROP-teamet gir muligheter for oppfølging over lengre tid.
- ROP-teamet skriver ikke ut pasientene selv om det er vanskelig å komme i kontakt med dem. De vet at det tar lang tid å bygge opp et tillitsforhold og forventer ikke at det skal skje store endringer før det har gått litt tid. Dette gir også en trygghet for pasientene.
Det å bruke god tid er viktig for denne pasientgruppen. Pasientene kan ha hatt tidligere negative erfaringer med hjelpeapparatet eller av andre grunner være skeptiske.
- Vi må være tålmodige og bruke tid på å bli kjent med den enkelte pasient. Alle pasientene har sammensatte behov, men det kan være stor variasjon i hva vi må starte opp med av oppfølging, og vi vet av erfaring at det kan ta lang tid før vi ser endring og bedring, sier Grønstøl.
Møter pasienten i fellesskap
Samhandlingen i Vestfold er konkret. Ofte er det slik at en representant fra ROP-teamet og medarbeidere fra det kommunale hjelpeapparatet møter pasientene sammen.
- Det gir en følelse av et reelt samarbeid. Vi møter pasienten i fellesskap, istedenfor å rapportere skriftlig til hverandre om konsultasjoner med pasienten. Vi er opptatt av den muntlige dialogen og samhandlingen.
- Selvfølgelig passer vi på å ha god dokumentasjon, men først og fremst forsøker vi å kommunisere effektivt muntlig til det beste for pasientens behov, sier Grønstøl.
Felles møter med pasientene gir også muligheter for kunnskapsdeling i praksis.
- Det blir en annen faglig tyngde i tjenestene som leveres. Vi deler faglige perspektiver og får innblikk i hverandres hverdag på tvers av helsetjenestene. Vi eksisterer ikke kun i hver våre bobler. Sammen hjelper vi hverandre med å bygge en benk, slik at pasienten ikke faller mellom stolene, avslutter Ditmansen.