Oda Hammerstad er psykiater på Gjøvik DPS, enhet for spiseforstyrrelser. Hun er også divisjonstillitsvalgt for divisjon psykisk helsevern, overlegeforeningen. Hammerstad har tatt spesialiseringen sin på Gjøvik og de psykiatriske sykehusene på Reinsvoll og Sanderud, og har god kjennskap til enhetene.
Forskning viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet har kortere levetid enn befolkningen forøvrig.
- Den tidligere helseministeren har uttalt at det å ha alvorlige psykiske helseplager, gir dårligere utsikter til et langt liv enn resten av befolkningen. Derfor ønsker man samlokalisering med somatikken. Men grunnen til kortere levealder, skyldes ofte livsstilssykdommer som hjerte- og karlidelser og en del kreftsykdommer. Disse sykdommene må vi behandle forebyggende, sier Hammerstad og understreker at det ikke er noe spesialister innen somatikken på sykehusene gjør.
I Norge er mange av de forbyggende oppgavene lagt til primærhelsetjenesten.
- Det handler om å oppdage og behandle høyt blodtrykk, høyt kolesterol, jobbe med røykeslutt, kosthold og aktivitet. Forebyggende arbeid er lagt til primærhelsetjenesten. Hvis man tenker at man lettere får fanget opp høyt kolesterol av at psykisk helsevern ligger på et somatisk sykehus, er det en feilslutning, sier hun.
Stor faglig nytte av hverandre
- Det er heller ikke sånn at pasienten dukker magisk opp på et psykiatrisk sykehus. Pasienten kommer fra fastlegen eller legevakten. Der har det blitt gjort somatiske undersøkelser. Vi utfører også somatiske undersøkelser når pasienten kommer til psykisk helsevern. Selv om jeg er psykiater, har jeg ikke sluttet å være lege, sier Hammerstad.
Hun legger til at det er noen tilfeller hvor somatikk og psykiatri har stor faglig nytte av hverandre. Som for eksempel akuttpsykiatri, akutt rus, spiseforstyrrelser og alderspsykiatri. Hun nevner også særlig uavklarte akutte forvirringstilstander, der man ennå ikke vet om forvirringen skyldes fysiske eller psykiske forhold.
- Her trenger man både rask avklaring og vår samlede kompetanse for å kunne gi pasientene rett hjelp.
Kun en liten andel
- Dette er en liten andel av pasientene med psykiske lidelser. Hva med resten, spør Hammerstad.
- Hvor ofte trenger man vurdering fra somatikken hos pasienter på de psykiatriske langtidsavdelingene i så stort omfang at det må være på samme sted? Jeg har erfaring med at det ikke skjer så veldig ofte. På Reinsvoll var det sjeldnere enn ukentlig. Da er det et kvarter å kjøre til Gjøvik sykehus. Sanderud har enda kortere avstand til Hamar. Kostnadene og ulempene ved denne transporten er ikke så store, sier hun.
- Det er sammensatt, og man må nyansere på hva som er god samlokalisering og hvem man da kan hjelpe bedre, sier hun videre.
Les brukerkonsulentenes erfaringer:- I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Hjelper å sparke i litt gras
Mye av det man setter pris på på Reinsvoll og Sanderud, er at det er god plass og mulighet til å bruke utemiljøene.
- Man kan få være syk litt for seg selv, og ikke der alle andre er. Vi bruker mye fasiliteter og turmuligheter til å finne ro. Hvis man er skikkelig frustrert, kan det hjelpe å gå ut på et jorde og rope og sparke i litt gras. Det kan man ikke gjøre på Narvesen på storsykehuset, sier Hammerstad, og fortsetter:
- Vi får ikke noen samlebåndgevinst av å være samlokalisert. I psykiatrien er tiden vårt viktigste verktøy. Det handler om samtale, intervensjon, trygging og støtte. Vi kan ikke prate fortere.
- Vi trenger å styrke psykiatrien, ikke bygge ned
Hammerstad håper man kan dra veksler av erfaringene man har gjort seg på ved etableringen av Sykehuset Østfold Kalnes.
Les også: Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk?
- Vi vet hva vi har, og vi vet at vi ikke vil ha Kalnes. Der blir man stuet inn i en blokk og må ta heisen ned fire etasjer, gå gjennom kiosken og resepsjonen for å gå ut en tur. Vi er redd det vil føre til mer uro og mer medisiner. Vi er også redde for at flere senger skal forsvinne i regnestykket. Planene for hva man skal bygge på hovedsykehuset, er mindre enn det vi har nå. Vi ønsker en styrking av psykiatrien, ikke et ytterligere sengenedtak, uten at man har tilstrekkelige kommunale tilbud som veier opp.
Les også: Erfaringer fra Kalnes